Helt topp!

Kortreist og langreist. Intimt og episk, men først og fremst fantastisk. Re-Naa er byens beste restaurant akkurat nå, og helt på topp i Norden.

renaa_JA2_6017.jpg
  • Arild Inge Olsson
    Arild Inge Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Gjestene har sannelig kokkenes oppmerksomhet her. Maten tilberedes i samme lokale som den nytes. Det er ikke plass til mer enn om lag 20 personer av gangen og herlighetene serveres av kokken eller hovmesteren. Vi satte oss til bords ved 19-tiden og 21 kulinariske kreasjoner senere var det plutselig blitt midnatt.Tiden flyr når man har det kjekt, og det har man som gjest på Re-Naa.

Dette mat-tempelet på Sølvberget byr akkurat nå på det ypperste du kan bli servert i Stavanger. Det sier ikke lite.

Måltidet vårt ble innledet med knusktørr champagne, en drikk vi holdt oss til gjennom de seks innledende smårettene som omfattet alt fra belgisk vaffel med steinbitrogn, hjerteskjell, rå reke med fennikel og krabbe på shisoblad. Dermed var teppet trukket til side for en aften med innovativ, nordisk mat med sterke bånd til det japanske kjøkken.

Kortreist og langreist hånd i hånd. Kontraster i balanse. Varmt og kaldt. Hardt og mykt. Salt. Surt. Søtt. Bittert. Umami. Hele veien med ekstremt kompetente vinvalg. Kompromissløs omtanke for alt det kan tenkes at gjesten ikke vet at den vil ha, før det faktisk står på bordet.

Over 20 retter med stort og smått. Fullstendig uten hvileskjær fra kjøkkenets side. Ellevilt bra.

Persillefarget østersdipp med friarielli er jo kjempegodt. Det er en søreuropeisk stengel som av utseende kan sende tankene både til asparges og brokkoli vi har med å gjøre, men som har en lettere bitter smak som leker med den friske dippen.

Slik startet det

Første "hovedrett" var en nydelig akkar— og ramsløk-komposisjon med en krisp, men bouquetrik sauvignon blanc fra Sattlerhof i Østerrike til - en vin på høyde med de ypperste fra Rhonedalen - og fra et interessant distrikt helt sør i Østerrike, et vinland som virkelig er på gang.

Torsk og løyrom med en herlig buerre blanc er ifølge hovmesteren blant gjestenes favoritter. Feit og fin emulsjon leker på tallerkenen med smaksrik løyrom og torsk kjørt til akkurat 42 grader - i det den skal til å flake seg. Med galiciske Dominio do Bibei til - en floral, men mineralsk vin som har syre og tanniner nok til å hamle opp med den feite sausen.

Et meget kompetent vinvalg i serien av kompetente vinvalg.

Snart kom stedets heldige lærling rundt til bordene og viste fram store, flotte kamskjell fra Frøya. Så snart gjestene hadde inspisert råvarene ble de servert nettopp rå, med grovt salt og en miso-emulsjon som la seg over tunga og pirret umamisk - deretter kom misosuppe laget på kraften fra skjellene over i samme skål. Nå med følge av Domaine de Villaine Bouzeron, en lett og frisk hvit burgunder, som virker med kamskjellet og miso-emulsjonen som frisk solgangsbris på sommerbrent hud. Frapperende. Katarsis for ganen!

Kjøttrettene besto denne kvelden av sesongens dielam og perfekt tilberedt oksekam, hardt brunet, rå i midten og servert med alle helsefanatikeres favorittgrønnsak grønnkål - for anledningen frityrstekt - og så må det være lov å bruke enda noen linjer på vin, for dielammet fikk følge av Occhipinti Grotte Alte 2008:

renaa_JA2_6040.jpg

Det uskyldige, lille lammet, og denne voldsomme vinen. Denne vinen fra Sicilia som brøyter enhver motstand brutalt av veien. Som herjer rundt i munnhulen som en gruppe mafiosi med mord i blikket. Intens og kraftfull.

Oksekammen av anguskjøtt kom med en oppsiktsvekkende frisk shiraz med bjørnebær i anslaget og en skikkelig tørr finish, en Côte du Rhône Brézème Vieille Vignes fra Eric Texier som selvfølgelig var en helt perfekt match.

Egget kjenner du kanskje? Signaturdesserten av tindved og pannacotta — servert i forrektigt eggeskall. En klassiker som trekker trådene tilbake til "gamle" Renaa. Og det kom mer. Det kom rabarbra. Det kom et glass honningsøt Dom. Ostertag Gewürtztraminer Vendage Tardive fra Alsace med et friskt hint midt i alt det søte. Så drue. Så voldsomt drue. Så herlig til rabarbra.

Da det søte punktum ble satt med aftenenes petit fours var bare å vifte med det hvite flagget og kaste inn håndkleet og gi seg ende over.

Å prestere en meny med rundt 20 varianter uten et eneste hvileskjær er en formidabel prestasjon. Råvarene er de aller beste. Mat/vin-kombinasjonene er kanskje det ypperste jeg har vært utsatt for.

Re-Naa er definitivt ikke stedet man frekventerer ofte. Menyen koster 1200 kroner og vinpakken 995. For to personer bikker det gjerne 5000 for en kveld her med et glass før maten og litt til kaffen, men vi snakker om en helaften som ikke glemmes med det første.

SPISE UTE?

Les også

  1. Se stort kart over de beste spisestedene

Publisert:

Spise ute

  1. «Tapas er det ikke, men det er gode småretter»

  2. Helt greit på Hauen

  3. Denne nykommeren er blant byens aller beste spisesteder

  4. «ReNaa i nye, lekre omgivelser byr på en unik restaurantopplevelse, et minne for livet»

  5. Anonym Michelin-inspektør: Slik jobber vi og slik unngår vi å bli avslørt

  6. «Café Sting er et veldig bra utested, men noe mat-tempel er det ikke»

  1. Spise ute
  2. Restaurantanmeldelse
  3. Anmeldelse