For omstendelig, flatt, belærende

ROMAN: Fem nesten likelydende jeg-stemmer om sine vaklende liv.

Odd Klippenvåg roter det til i sin sekstende roman, som også er flat og belærende, ifølge vår anmelder.
  • Steinar Sivertsen
    Steinar Sivertsen
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 3 out of 6

Odd Klippenvåg I skyggen av Eiliv 222 sider Cappelen Damm

Ingen bør være i tvil om at Odd Klippenvåg (f. 1951, debut 1978) er en ambisiøs, kunnskapsrik forfatter. Men i sin sekstende roman har det åpenbart gått for fort i svingene. Det lyder ikke bra når tittelpersonen dør som 77-åring på side 7 og i en alder av 76 på side 57, eller når et jentebarn ifølge den gravide kvinnen skal hete Agnes etter «farmor» (s. 157) når det korrekte er «mormor».  

Ellers er dette en roman med fem ulike jeg-fortellere. Det dreier seg om den universitetsansatte, noen og 50 år gamle kunsthistorikeren Magnus og hans to sex-partnere, den åtte år yngre snekkeren Audun og den 40-årige biologen Jan, også han med jobb på Oslo universitet. I tillegg overlates ordet til jordmoren Hedvig som Magnus skilte seg fra for fem år siden og deres voksne datter Vilde.

Det er lett å konstatere at Magnus med sine mange referanser til billedkunst, klassisk musikk og litteratur avdekker et akademisk dannelsesnivå som f.eks. Audun mangler. 

Men litt for ofte uttrykker disse jeg-stemmene seg for likt og belærende. Ingen av dem nøyer seg med bare å skildre det de opplever, de må ofte fortolke de scenene som utspiller seg, gjerne ved å gripe til flate ord og uttrykk av typen «rørende» nærhet, «vidunderlig orgasme», «hyggelig lørdagskveld» eller «givende forhold».  At Magnus etter å ha knullet den «sanselige» Audun, forsikrer leseren om at «Alle tiders ble det!», kan knapt kalles sensuelt eller tankevekkende. Nærmest parodisk blir det når Hedvig forteller at svenske Ture, hennes nye kjæreste, i motsetning til den matopphengte eks-mannen, heldigvis «kunne si hva han mener om kaffen de drikker, hjemme eller ute på kafé».

Mye av teksten dreier seg om homoerotikk. Ikke uventet hører vi om ståpikker og fristende bakender, kåtskap som presser på, sæd som spruter, dickpics på mobilen, sjalusi som oppstår når en rival dukker opp og samlivsbrudd finner sted. Realismen som speiler seg i behandlingen av dette «dristige» stoffet, er det liten grunn til å trekke i tvil. Homofile Odd Klippenvåg har i årevis markert seg som talsperson for homofil kjærlighet og vet garantert hva han taler om.

Avdøde Eiliv er en samlende figur i bunnen av denne litt omstendelige familie- og samlivshistorien. Han etterlater seg et stort hus som mange etter hvert blir interessert i å overta, blir omtalt som fagbiolog med kunnskaper på mange felt og synes å være et aldeles plettfritt menneske uten mørke hemmeligheter – like til en barndomsvenn røper hvorfor han reagerer så sterkt på Eilivs død og datteren Hedvig minnes visse ubehagelige episoder fra barndommen.

Men særlig spennende eller velformet opplever jeg aldri denne tidvis temmelig overtydelige, lett springende romanen.

Publisert: