Det brune Tyskland

BOK: Det tyske spøkelset reiser igjen på hodet. Hvor bekymret bør vi være?

Politiet fulgte med da Thomas Haller, grunnleggeren av den nynazistiske gruppen HooNaRa, ble begravet i 2019. Foto: Fabrizio Bensch.

  • Sven Egil Omdal
    Sven Egil Omdal
    Journalist
Publisert: Publisert:

Grade: 4 out of 6

Astrid Sverresdotter Dypvik: Det mørke Tyskland. Ei reise blant høgreekstremistar. 249 sider. Samlaget.

I fjor sommer ble ett av fire kompanier i den tyske hærens spesialstyrke, Kommando Spezialkräfte (KSK), oppløst fordi det var så infiltrert av høyreekstremister. I mars i år vedtok innenlandsetterretningen, Bundesamt für Verfassungsschutz, å sette det tredje største partiet i Forbundsdagen, Alternative für Deutschland (AfD), under overvåking. Etter to års etterforskning var etterretningen kommet til at ikke bare den mest ytterliggående Fløyen (Der Flügel), men hele partiet, er i strid med den tyske grunnloven. Forfatningsdomstolen i Karlsruhe har senere begrenset omfanget av overvåkingen, men det står fast at Tyskland, Europas mektigste nasjon, har et betydelig problem med høyre-ekstremisme, et problem som av åpenbare historiske årsaker skaper mer bekymring enn noe annet sted.

Reisereportasjer fra det mørke Tyskland

Det er årsakene til denne bekymringen Astrid Sverresdotter Dypvik utforsker i en slags reisereportasje fra det mørke Tyskland. Som reisereportere flest makter hun ikke mer enn å skrape i overflaten, temaet kunne fortjent en enda grundigere bok, også på norsk. Når det er sagt, er det mye viktig informasjon å hente i hennes møter med forskere, observatører, tradisjonelt konservative, høyre-ekstreme og alminnelig bekymrete tyskere.

Astrid Sverresdotter Dypvik har skrevet en slags reisereportasje fra det mørke Tyskland.

Dypvik følger én av de største revnene i det tyske samfunnet; den mellom de delstatene som en gang utgjorde DDR og resten av landet. Som hun presist observerer, var det ikke en gjenforening, men en overtakelse som skjedde etter at muren falt. Delstatene i øst ble tappet for verdier og ungdom, og er siden blitt styrt av dresskledde og bedrevitende vest-tyskere, Besserwessies. 

Det var ikke en gjenforening, men en overtakelse som skjedde etter at muren falt.

Reaksjonen var forutsigbar. Mens DDR hadde færre innslag av høyre-ekstremisme enn Forbundsrepublikken før 1989, fikk det rent nynazistiske NPD nesten hver 10. stemme ved delstatsvalget i Sachsen i 2004. Så sent som for to år siden var AfD størst på meningsmålingene i de gamle DDR-delstatene. Som journalisten Alexander Hagelüken skriver i boken «Das gespaltene Land» (2017), er det bare mulig å forstå «den skumle tiltrekningen» til AfD gjennom å forstå det han kaller «det universelle Nei»; et massivt nei til den herskende tilstand.

Ulikheten vokser

Denne tilstanden følger ikke bare sporene etter muren, men deler også resten av landet i to. Det økende skillet mellom fattig og rik ble forsterket av sosialreformene tidlig på 2000-tallet. Siden den gang har den økonomiske ulikheten i Tyskland steget raskere enn selv i USA og Storbritannia. Resultatet er at det rumler i folkedypet. Ikke nødvendigvis blant de aller fattigste, men blant de som er redde for å miste det de har. Dypvik noterer at det som først og fremst karakteriserer AfD-velgerne, er at de er langt over gjennomsnittet urolige for fremtiden. Partiet har størst framgang i drabantbyer med store sosiale problem og i områder med sterk fraflytting, som i de østlige delene.

Hvordan henger dette sammen med at den nasjonale oppslutningen om partiet ser ut til å ha stagnert, at de regjerende kristeligdemokratene delvis ser ut til å implodere, og at De Grønne har en reell mulighet til å overta kanslerkontoret til høsten?

Dypvik beskriver den såkalte GAL-TAN-aksen, der De Grønne og AfD utgjør ytterpunktene. De grønne, alternative og liberale (GAL) blir stadig flere, men det blir også de tradisjonelle, autoritære og nasjonalistiske (TAN). Tyskland opplever en polarisering som minner om USA, AfD-velgerne er sosiologisk nær beslektet med Trump-folket. Men Tyskland er ennå ikke USA, det mørke Tyskland er langt fra å utgjøre noen majoritet. 

Alt dette er av betydelig interesse for hele Europa, Norge inkludert, og det er all grunn til å ønske velkommen en velskrevet bok som bidrar til å øke vår kunnskap om det moderne Tyskland. Astrid Sverresdotter Dypvik har i tidligere bøker vist at hun evner nettopp dette, og det er mye verdifull folkeopplysning også i «Det mørke Tyskland». Men teksten flakker for raskt fra det ene stedet og det ene temaet til det andre. Det blir litt for korte scener, strukturen blir for løs og innskuddene for mange. Det siste kapitlet viser hvordan en god bok kunne blitt enda bedre om tempoet hadde vært roligere og reportasjeformen oftere supplert med grundig analyse.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Pirrende lesning – men hvilken rettssikkerhet har Tom Hagen?

  2. Utvik­linga i Putins Russ­land skremmer, men kor stor makt har Putin eigentleg?

  3. Homsene forsvinner fra bygda som saueperler etter en regnskur

  4. Et forsvar for barnevernet?

  5. Fin novellekunst, rett og slett!

  6. Det tredje riket sett gjennom danske kvinneøyne

  1. Bokanmeldelser
  2. Tyskland
  3. Politikk