Hysj … Jeg kan ikke bli gravid ...

BOK: Ufrivillig barnløshet er et tema som som jevnlig dukker opp i litteraturen. Her løses det ganske godt.

Ane Barmen er ute med sin første voksenbok.
  • Nancy Øvrehus
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Ane Barmen. Pappa var nesten på Woodstock. 281 sider. Gyldendal Norsk Forlag.

Ane Barmen vant Brageprisen i kategorien Barne- og ungdomslitteratur debutboken sin i 2019. Den ble også nominert til Nordisk råds litteraturpris. Nå er Barmen tilbake og forventningene er høye. Med “Pappa var nesten på Woodstock” debuterer hun som forfatter for voksne.

“Pappa var nesten på Woodstock” handler om ufrivillig barnløshet og et temmelig dysfunksjonelt og skakkjørt far-datter-forhold. Ruby og samboeren Bjørnar har en vond hemmelighet. Det er ingenting de ønsker mer enn å bli foreldre, men det viser seg å være langt tøffere enn antatt. Midt oppi prøving og feiling, fertilitetsklinikker, oppturer og nedturer sliter Ruby med forholdet til sin alkoholiserte pappa. En pappa som kan være kjærlig og nær, men som har en tendens til å svikte når det virkelig gjelder. Vi møter også historien sett fra pappa Theis sin side, noe som nyanserer det komplekse forholdet mellom dem på en fin måte.

Ufrivillig barnløshet har lenge vært nærmest et tabubelagt emne, men blomstret opp som en trend i litteraturen noen år tilbake. Når man ser på statistikken over hvor mange som faktisk er ufrivillig barnløse, er det ingen tvil om at temaet er høyaktuelt. I denne romanen er det helt herlig å se hvordan Barmen beskriver hvor sårbart dette er og hvor utfordrende det også kan være for samlivet å streve med å få barn. Spesielt er overgangen der samboeren knekker sammen og innser at håpet er i ferd med å smuldre bort, og ikke minst Rubys irrasjonelle håndtering av sammenbruddet hans, veldig treffende.

Og ja, boken er skrevet på nynorsk, noe som gjør at jeg smelter litt. Dette er selvsagt en personlig preferanse, men her det gir det et godt, fyldig og nedpå språk som passer meget godt til miljøet i romanen. Her skildres hverdagslivet det det er, rått og brutalt og ikke minst temmelig urettferdig. 

Men jeg blir liksom ikke helt overbevist, likevel. Her mangler det lille ekstra som gjør det vanskelig å legge fra seg en god bok. Muligens er det alle klisjeene som lugget litt i øyet og i lesegleden? Faren som snakker om de gnitne sunnmøringene, bergenserne som i det minste kan lage øl og hvor typisk det er for nordlendinger å klage på alt. Det virker som det er prøvd en liten tanke for hardt å skape folkelige og troverdige personer. Et annet eksempel på dette er  Ruby som tydelig har lest Isfolket og som vurderer å kalle opp barnet sitt etter uheldige og ulykkelige Tristan Paladin. 

“Pappa var nesten på Woodstock” kan bare beskrives som en hederlig overgang til å skrive voksenromaner, men Barmen innfridde nok ikke alle forventningene mine denne gang. Når det er sagt er det tydelig et stort potensiale her og med enkelte justeringer vil vi nok kunne se store ting fra henne fremover. 

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Nedtelling til et selvmord

  2. Han var 57 da han ga ut sin første krim. Nå er han 75 og gir ut bok nummer 15

  3. Finsk humor

  4. Lokalt og livsviktig, men litterært under pari

  5. En rystende bok om oppdrettsnæringen

  6. Mímir feier ikkje akkurat dei svake sidene til Jon Michelet under teppet

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Barnløshet