Det meningsløse mennesket

UTSTILLING: «Utstillingen vekker de eksistensielle spørsmål», skriver vår kritiker om utstillingen til Ingrid Toogood.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Ingrid Toogood, «Brother and sister», skulptur, performance, video, maleri. Kinokino, vises til og med 08.03.20.

Ingrid Toogoods utstilling Brother and sister utfordrer ikke bare avgrensningene mellom ulike etablerte kunstuttrykk, men den rører også ved vår forståelse av maleriet som medium. Slik Alices nysgjerrighet leder henne til eventyrland, fører også Toogoods imaginære hvite kanin meg ned i kaninhullet til en verden uten logikk eller regler, hvor kunstneren imøtegår vår oppfattelse av selve kunstens vesen og tøyer grensene, slik kunsten skal.

Sårt om meningsløshet, lengsel og savn.

Utstillingen består av verk i flere ulike sjangere og medier men som gjennom sitt nære slektskap flyter over i hverandre, komplimenterer og utfyller hverandre. Maleri, skulptur, performance og lyd smelter sammen til én felles stemme.

Optisk illusjon

Gjennom sine granskninger og utfordringer av maleriet som medium, har Toogood skapt en serie verk hvor selve den kunstneriske prosessen eller snarere forholdet mellom maling og lerret danner kjernepunkt. I serien «M Mourned for it» påføres malingen i partier med tydelige penselstrøk og kombinert med lagvise skyggevirkninger skaper hun nivåer som synes å sveve over hverandre. I sentrum står en optisk illusjon av en uthuling i maleriet. Maleriets tradisjonelle oppdeling i forgrunn, bakgrunn og mellomgrunn løses opp og hovedmotivet i verkene blir nettopp fraværet. Tross en leken fargebruk ligger det en melankoli i verkene, som et savn etter dette ukjente, tapte.

«L Longed for it» viderefører Toogoods utfordringer av maleriets begrensninger og utforskninger av dets muligheter. Fire skulpturer bestående av en menneskekropp plassert inne i et perforert hull i et rektangulær prisme, danner fire flyttbare skulpturer. Som en tredimensjonal forlengelse av lerretet har kunstneren latt mønstre og farger i maleriets ytterflate spille over på de hvitkledde kroppene, og slik integrert dem i billedflaten. De samme skulpturene utgjør sammen med fire dansere performanceverket med samme navn.

Gjennom en sterk performance koreografert i samarbeid med Therese Markhus kommer maleriene til live. Usikkert og nølende utforsker danserne tomrommet rundt seg, før de gradvis utfordrer sine begrensende rammer og bryter ut av strukturene. Underveis oppløses verket, figurene tester, søker og samhandler. Skulpturene, kubene innlemmes i dansen, vendes og roteres og organisk formede speilflater på kubenes bakside fanger opp omgivelsene i det de beveges gjennom rommet. Speilflatene reflekterer ikke bare utstillingens bestanddeler men også publikum som således blir en essensiell del av verket.

Eksistensielle spørsmål

Utstillingen vekker de eksistensielle spørsmål, og særlig dette gjentagende tomrommet i verkene treffer en nerve. I sin bok «Man’s search for meaning» beskriver den østerrikske psykiateren Viktor Frankl hvordan dekonstruksjonen av det tradisjonsbundne samfunn har resultert i opplevelsen av et eksistensielt vakuum. Han viser blant annet til hvordan kollektivet i langt større grad tidligere bidro til at mennesker hadde sine klart definerte roller og forventninger. I vårt moderne samfunn står individet i større grad fristilt, med uante muligheter med derved også uten noen definert rolle, og derav oppleves derfor en økende grad av tomhet, eller meningsløshet. Toogood berører slike tema på treffende vis.

Forestillingen vises som et 45 minutter langt videoverk, og et hypnotiserende vakkert lydspor av Magnus Hovland Vanebo og Nina Ellen Ødegårds vokal fyller visningsrommet og bidrar til at det hele sømløst smelter sammen i en grenseoverskridende samhandling mellom maleri, skulptur og performance.