Skaden ga Andsnes nytt liv som pianist

Ludwig van Beethoven ble døv, Leif Ove Andsnes våknet med albuesmerter. Ingen av dem ville vært den samme uten.

– Jeg sitter annerledes enn før, sier Leif Ove Andsnes og setter fra seg tekoppen.

Ved kjøkkenbordet hjemme i Bergen demonstrerer verdensstjernen sin nye arbeidsstilling.

Han sklir frem på stolsetet, retter ryggen, senker skuldrene – og smiler. Det gjorde han ikke så ofte i fjor på denne tiden.

– Det var skikkelig vanskelig. For første gang i livet visste jeg ikke hva jeg hadde å rutte med av fysikk for å kunne spille videre. Når jeg ikke kan spille, faller alt litt fra hverandre.

Etter et helt liv ved tangentene, hadde høyrearmen til Andsnes sagt stopp.

De første signalene kom etter en lang og krevende turné i Tyskland.

Andsnes håpet det skulle gå over og prøvde seg frem med tre solokonserter i desember. På et hotellrom i Frankfurt kom svaret.

– Natten etter den siste konserten våknet jeg av smerte. Da skjønte jeg alvoret.

– Nesten glad for at det skjedde

Konserter ble kansellert og Andsnes gikk inn i 2019 som hjemmepappa på ubestemt tid, med senebetennelse i albue og triceps.

Usikkerheten rundt fremtiden gikk utover humøret. Heldigvis fant han terapeuter som forsikret ham om at dette skulle gå bra, bare han tok tiden til hjelp.

– Det er lenge siden folk trodde man måtte ha armen i fatle når man fikk slike problemer. Det viktigste er jo blodsirkulasjon, så jeg kunne spille litt, men være forsiktig, sier Andsnes.

Særlig viktig ble Tina Margareta Nilssen, pianist og leder for Timani, et institutt for musikerhelse. Hun ga ham ny kunnskap om arbeidsredskapene han har brukt siden barnehagealderen.

– Jeg har lært så mye om kroppen at jeg nesten er glad for at det skjedde. Det var kanskje på tide, for i vårt fag går så mye på intuisjon, sier 49-åringen.

Beethoven-feiring i Rosendal

Her passer det å gjøre et sprang, to hundre år tilbake, til en annen pianist som kjempet med fysiske plager.

Ludwig van Beethoven var på alder med Andsnes da den skrale hørselen hans ble helt borte.

Etter den første fortvilelsen fortsatte han likevel å komponere helt frem til sin død, nesten ti år senere.

I år markeres 250-årsjubileet for Beethovens fødsel av en hel musikkverden, deriblant også Rosendal Kammermusikkfestival.

Som kunstnerisk leder har Andsnes blant annet sørget for å sette en rekke av komponistens senere stykker på programmet i august.

– Beethoven var virkelig forut for sin tid. Særlig de senere komposisjonene hans ble den gang omtalt som en gal manns musikk, men det er kanskje de stykkene som snakker mest til oss i dag: Musikken er litt fragmentert, tar inn både høyt og lavt og passer vårt samfunn bedre, sier Andsnes.

– De siste strykekvartettene, lenge kalt «de gale kvartettene», og en del av den siste pianomusikken er virkelig langt ute – og utrolig flott!

I kammermusikkformat er det dessuten lettere å oppdage humoren som ofte ligger under alvoret og energien i Beethovens musikk.

– Når du tror du er på dansefot med ham, slår musikken plutselig helt imot. Der er så mye kraft, opposisjon og humor, og det er morsomt!

Nypremiere for 180 år gammelt instrument

Til Rosendal kommer både en strykekvartett og flere pianister som har gått dypt inn i Beethoven-repertoaret i anledning jubileumsåret.

Det blir både velkjente stykker, sjeldenheter og foredrag om Beethovens arbeid.

Selv hadde Andsnes sin store Beethoven-satsing for noen år siden, men åpner festivalen med å spille et av komponistens siste småstykker på et instrument fra hans egen tid.

Til årets festival vil nemlig Baroniet Rosendal restaurere sitt gamle klenodium – et Streicher hammerklaver innkjøpt på 1840-tallet.

– Det er gøy at det finnes en link fra Beethoven til Baroniet, han var god venn med Streicher-familien i Wien, sier Andsnes.

Underveis i festivalen settes den gamle avantgardisten Beethoven også opp mot samtidskomponister som Ketil Hvoslef, Rolf Wallin og Lene Grenager. Jazzsuksessen Marius Neset fra Os komponerer dessuten et helt nytt verk til avslutningskonserten.

Musikkrommet ble treningssenter

For sin egen del er Andsnes tilbake i normalt gjenge etter problemene med høyrearmen i fjor.

Tre måneders arbeidsfri, rundt 20 avlyste konserter og forsiktig opptrening var det som skulle til.

Denne helgen kan han og sangeren Matthias Goerne vinne Grammy-pris for sin innspilling av Schumann-sanger.

På musikkrommet øverst i huset står det flere Spellemann-priser og andre utmerkelser, men ennå ingen Grammy, til tross for ti tidligere nominasjoner.

– Det kjennes litt rart, vedgår han.

Mellom flygelet, stereoanlegget, et utslitt bordhockey-spill og alle hyllene med cd-er og noter, finner man også massasjebenk og treningsutstyr. Tidligere nøyde Andsnes seg med å jogge for å holde kroppen ved like, nå bruker han også vekter og andre øvelser for overkroppen.

– Jeg har fått en annen bevissthet rundt at jeg er kroppsarbeider, sier Andsnes.

Ny kraft i spillet

Etter nedturen sist vinter føler Andsnes seg sterkere enn på lenge, bokstavelig talt. Det har flere publikummere merket.

– Folk sier det låter friskere, det har vært fint å høre. Jeg føler det er kommet en annen kraft i spillet mitt. Sånn sett er jeg også glad for at det skjedde.

– Påvirker det hvilken musikk du har lyst til å spille?

– Ja, litt. Plutselig tenker jeg at selv om jeg snart er 50, så skal jeg kanskje spille Tsjaikovskijs konsert i b-moll en gang. Som eksempel på et stort og fysisk stykke som jeg har tenkt at man måtte spille da man var ung, sier Andsnes.

Smilet er tilbake.

– Plutselig blir jeg litt sulten på sånt, det har vært gøy å oppleve.