Ujevn julekos

«Last Christmas» surfer et stykke på Emilia Clarkes sjarm, men mangler mye for å befeste seg som framtidig juleklassiker.

Publisert: Publisert:

Henry Golding og Emilia Clarke spiller det søteste paret man kan tenke seg i «Last Christmas». Foto: Universal Pictures

Last Christmas

Skuespillere: Emilia Clarke, Henry Golding, Emma Thompson, Michelle Yeoh, Patti LuPone. Sjanger: Komedie / Romantikk. Regi: Paul Feig. Aldersgrense: Tillatt for alle.

Grade: 3 of 6 stars

Innledningsvis er det noe ganske forfriskende over hovedpersonen i den romantiske komedien «Last Christmas». Kate (Emilia Clarke) er en dame som er sukkersøt og sjarmerende på utsiden, men som også er temmelig selvopptatt, egoistisk og slurvete. Hun lever det man gjerne kaller et utsvevende liv, med stadig nye one night stands, fyllekuler og dårlig arbeidsmoral, og hun får ikke til å gjøre alvor av drømmen om å bli skuespiller i West End. Sånn sett kunne man nesten trodd at dette skulle være en litt utradisjonell film, hvor kvinner fikk lov til å oppføre seg på en måte som oftest er forbeholdt menn, i hvert fall i filmens verden.

Mystisk mann

Alt snur imidlertid når Kate møter en mystisk, mørk mann, utenfor den ellevilt glorete julebutikken hun jobber i i Covent Garden i London. Etter hvert som de blir kjent, klarer Kate å gradvis legge mer merke til menneskene rundt seg, ikke bare til seg selv, og det viser seg at det er dypere årsaker til hennes uvørne oppførsel.

Regissør Paul Feig har virkelig boltret seg med stemningsfulle bilder av et førjuls-London som framstår på sitt aller mest koselige og sjarmerende. Men helt magisk blir det aldri, og spesielt forsøket på å framstille en slags mannlig Mary Poppins-figur framstår som litt klønete.

Parodisk

Det er også noe parodisk over skildringen av Kates kroatiske familie, med Emma Thompson som merkelig og melankolsk matriark. Både denne gjengen, Kates kinesiske sjef og hennes tyske beiler framstår som litt forslitte klisjeer, på samme måte som når man tegner franskmenn med alpelue og baguett under armen. Det er antakelig meningen at det skal være morsomt (filmen er tross alt klassifisert som komedie), men humoren lander omtrent like elegant som hovedpersonen idet hun snubler i en samling søppelsekker. Ja, vi er på dette nivået.

Heldigvis er det også en del koselige scener, spesielt etter hvert som Kate klarer å finne glede i å hjelpe andre. Emilia Clarke klarer å flyte et ganske godt stykke på sjarmen, godt hjulpet av de velkjente sangene til Wham! og George Michael. Om man får julestemning? Nja, det er kanskje å dra det litt langt. Men om man er glad i den britiske hovedstaden, er det fort gjort å begynne å drømme om å ta juleshoppingen i Covent Garden i stedet for på Kvadrat.

Publisert: