Ikke dyrk deg selv

Vakre Narkissos er opphavet for narsissisme, sykelig selvopptatthet. Nå oppdateres fortellingen.

Publisert: Publisert:

Drab Majesty er Deb DeMure (Andrew Clinco) og Mona D (Alex Nicolaou). Foto: Dais Records

  • Geir Flatøe
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel
Grade: 5 out of 6

Drab Majesty: «Modern mirror» (Dais/Playground)

Deb DeMure og Mona D forlot sitt hjemlige Los Angeles og satte kursen for den greske hovedstaden. Der fant de inspirasjonen de trengte for å fullføre Drab Majestys tredje album.

Temaet er intet mindre enn Narkissos. Han var ifølge gresk mytologi en jeger kjent for sin skjønnhet. Samtidig foraktet han dem som forelsket seg i ham, inkludert nymfen Ekho.

Gudinnen Nemesis likte dette dårlig og straffet Narkissos ved å gjøre ham forelsket i sitt eget speilbilde. Da Narkissos så sitt ansikt reflektert i et tjern, klarte han ikke å rive seg løs fra bildet og stirret på det til han døde.

Den romerske poeten Ovid diktet i sin tid videre på fortellingen, og nå er det Drab Majestys tur. Tittelen «Modern mirror» forteller hvor de vil hen; til en tidsalder der teknologien forvrenger og løsriver oss fra hvem vi er. En tidsalder preget av selfier, bloggere, Facebook, Youtube og realityshow.

Andrew Clinco og Alex Nicolaou opptrer under artistnavnene Deb DeMure og Mona D. De betegnes ofte som androgyne, tvekjønnede, men mener selv at det ikke har noe med kjønn å gjøre. De maler ansiktene hvite og skjuler øynene bak store solbriller for å distansere seg fra det menneskelige.

Lydbildet låner de fra 80-tallets synthrock og new wave à la New Order og The Cure, med gitaren druknet i sterk romklang; reverb. Med syntetisk komp og massiv strengelyd skaper Drab Majesty det som Demure kaller tragic wave og mid-fi.

Kuttene flyter mer eller mindre over i hverandre på hypnotisk vis. De åpner med «A dialogue», et spørsmål kjærligheten finnes. Eller noe sånt. Det er ikke lett å høre ordene når vokalen blir en del lydveggen.

«Ellipsis» er et tidlig høydepunkt, en sang av det spretne slaget som det går an å danse til. Trolig noe av en overraskelse for fansen når den dukket opp som singel før albumet.

Det betyr ikke at Drab Majesty helt har skiftet kurs. Det meste er mørkt og melankolsk. Selv om «Oxytocin», sunget av Mona D, tenner et håp om kjærligheten, minnes vi samtidig på at livet er flyktig.

Det er lett å føle døsigheten sive inn når hjernen mettes med lyd mens sangene passerer, men hold deg våken. Drab Majesty er et fascinerende band, og mot slutten kommer fine «Long division».

På dette nøkkelkuttet om forfengelighet og selv-forelskelse finner du bassist Justin Meldal-Johnson som spilte med Beck i ti år og som var innom Nine Inch Nails. En flott låt.

Om ikke den vekker deg opp, sparkes avslutningen «Out of sequence» i gang med friskere lyd - i hvert etter at de første 50 sekundene er passert. Kuttet er på nesten åtte minutter, så de har for så vidt tid til å somle litt.

DeMure startet Drab Majesty som et soloprosjekt for åtte år siden, etter å ha vært trommis i Marriages og Black Mare. Etter debutalbumet ble Mona D involvert.

Jasamine White-Gluz fra det kanadiske shoegaze-bandet No Joy er også med på platen, og produsent er Josh Eustis (Telefon Tel Aviv).

Beste spor: «Ellipsis», «Long division», «Out of sequence».

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. 17 flygninger til Norge med koronasmitte

  2. – Du skal ikke ha kniv fra Ikea, sier far

  3. Har mest sannsynleg blitt smitta her i regionen

  4. Tesla målt til 221 km/t: Eieren får førerkortet beslaglagt inntil mai neste år

  5. For farlig å dykke i elva nå, håper på lavere vannstand

  6. Kjørte i 108 i 60-sonen ved flyplassen - mistet førerkortet

  1. Anmeldelse
  2. Plateanmeldelse