Etter sju magre år byr Kunstmuseet på kvalitet og interessante utstillinger

KOMMENTAR: Det startet med sju magre år. Men de siste årene er Stavanger kunstmuseum preget av høy kunstfaglig kvalitet, bedre innkjøp og mer interessante utstillinger.

Publisert: Publisert:

Stavanger kunstmuseum markerer sine første 25 år med å vise fram deler av samlingen sin. Foto: Carina Johansen

  • Trond Borgen
    Kunstkritiker i Aftenbladet
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Stavanger kunstmuseum: 25-åringen: Innkjøp til Stavanger kunstmuseums samling 1992 – 2017. T.o.m. 17. mars 2018

Det startet med de sju magre år. Da kunstmuseet i 1999 viste Norsk kulturråds tildelinger fra de siste årene, ble den grelle sannheten iøynefallende: Museet hadde knapt hatt egne penger til innkjøp av kunst i disse årene, men i stedet mottatt ganske mye kunst valgt og innkjøpt av kulturrådet. I praksis betydde dette at museet var i ferd med å miste styringen over egen samling. Det hadde manglet handlefrihet til selv å forme samlingsprofilen gjennom egne innkjøp. Resultatet var, som utstillingen den gang viste, en ufokusert samling med en god del underlødig kunst, mye fyllstoff blant nokså få høydepunkt fra samtidskunsten.

Heldigvis ble kulturrådets innkjøpsordning endret, og heldigvis fikk kunstmuseet etter hvert også sitt eget innkjøpsbudsjett; men det er først i løpet av de siste ti årene at dette budsjettet langsomt er løftet opp på et relativt anstendig minimumsnivå.

Smakebiter

Når kunstmuseet i en utstilling nå markerer sine første 25 år med å synliggjøre samlingens vekst, hvor samtlige innkjøp og gaver i denne perioden er listet opp, og hvor hvert enkelt år er markert med ett eller to kunstverk, blir flere aspekter tydelige.

Natasja Askelund, «Beheaded III» 2012, innkjøpt 2014. Foto: Trond Borgen

Først det umiddelbare: Vi får en liten smakebitutstilling; den er lite poengtert, for den skal vise noe av bredden – den spenner fra Sophie Calles konseptuelle tilnærming til Ulf Nilsens tradisjonelle maleri og Natasja Askelunds posisjon et sted midt mellom disse.

Mesteparten av veksten skyldes gaver. Museets innkjøp utgjør kun 27 prosent av veksten.

Dernest at de utstilte arbeidene ikke sier så mye om samlingen og dens vekst i disse årene. 29 kunstnere vises her med ett arbeid hver, mens samlingens vekst består av 814 kunstverk. En del av dette er naturligvis fortsatt resultat av kulturrådets innkjøps- og fordelingspolitikk fra den gang, kunst som nok i stor grad vil fungere som støvsamler i magasinet i årene framover.

Når størsteparten av veksten skyldes gaver fra generøse givere (506 gaver) – ikke minst fra Jan Groth, som har donert hele 239 av sine egne arbeider – og når museets egne innkjøp i perioden kun utgjør 27 prosent, sier det seg selv at det fortsatt er en lang og drøy vei å gå før museet kan ha noen forhåpning om å fylle sin rolle som vår kollektive hukommelse for den beste og mest interessante kunsten som ble, og blir, skapt lokalt og nasjonalt, og som i tillegg kan poengtere denne lokale og nasjonale kunsten med et begrenset, men godt utvalg av internasjonal samtidskunst.

Ulf Nilsen, «Implosjon» 1998, innkjøpt 1998. Foto: Trond Borgen

Listene over innkjøp og gaver viser også hva som fortsatt mangler, og her blir enkelte forsømmelser ganske tydelige. Ett eksempel: Det er for galt at Kjell Pahr-Iversen kun er innkjøpt med én tegning og null malerier i denne 25-årsperioden; det er på tide å rette opp denne flausen.

Hull

Listene over veksten viser også at hull i den kunsthistoriske samlingen er vanskelige å fylle, ikke minst fordi gammel kunst av beste merke gjerne ligger utenfor den økonomiske rekkevidden for et provinsmuseum. At museet klarte å skaffe seg Frida Hansens prakt-gobelin «Semper Vadentes», var en storhending som, sammen med Frida Hansen-deponiene fra Sparebank 1 SR-bank, har styrket samlingen og museumsutstillingen vesentlig.

Museet kan umulig fortsette i nye 25 år innenfor museets trange arkitektoniske rammer.

Den store Groth og Laursen-samlingen med modernistisk kunst og samtidskunst, samt etnografiske objekter, dels gitt, dels foreløpig deponert, holder museet utenfor sitt vekstregnskap i denne utstillingen. Med sin kunstneriske tynge og de plasskrevende hensyn som her melder seg for lagring og visning, peker både denne særsamlingen og veksten ellers i museets kunst at det nå er på tide å tenke nytt, og større.

Museet kan umulig fortsette i nye 25 år innenfor museets trange arkitektoniske rammer. Det nye lederteamet som kom på plass for få år siden, fikk museet ut av en bakevje og sørger nå for en drift av jevnt høy kunstfaglig kvalitet, med bedre innkjøp og bedre og mer interessante utstillinger enn det vi så tidligere. Resultatet av å forme museets kunstsamling vil bli klarere etter hvert; her er et tidkrevende arbeid som fortsatt krever en vesentlig økonomisk styrking.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  2. Prinsesse Ingrid Alexandra (16) tok NM-gull i surfing på Jæren

  3. To nye korona­smittede i Stavanger lørdag

  4. Bergensere vil ha kraftig kutt i Frode Myrhols superlønn

  5. Vedder «godt over 150.000» på at Trump vinner

  6. Se bildene fra Sandnes­løpet: – Det ble en skikkelig kraft­prøve inn mot mål

  1. Kunst
  2. Stavanger kunstmuseum
  3. Innkjøpsordning
  4. Utstilling
  5. Natasja Askelund