Fascinerende portrett av en plaget kunstnersjel

«Gritt» pirker ubarmhjertig både i våre fordommer og i romantiske forestillinger om den frie kunsten.

Birgitte Larsen er glimrende i rollen som den mislykka kunstneren Gritt.
  • Kine Hult
    Kine Hult
    Journalist
Publisert: Publisert:

Gritt

Skuespillere: Birgitte Larsen, Marte Wexelsen Goksøyr, Lars Øyno, Andrine Sæther, Maria Grazia de Meo, Lars Vaular. Sjanger: Drama. Regi: Itonje Søimer Guttormsen. Nasjonalitet: Norge. Aldersgrense: Tillatt for alle. Kinopremiere 18. juni.

Grade: 5 out of 6

Det er åpenbare hamsunske trekk ved regidebutant Itonje Søimer Guttormsens «Gritt». Hovedpersonen Gry-Jeanette (som har endret navn til Gritt) vandrer hjemløs og sulten omkring i Oslo, med en drøm om å stable på beina et ambisiøst performance-kunst-prosjekt som hun sliter med å formulere innholdet i.

Men Gritt har ingen formell utdannelse, og har flakket omkring i utlandet i mange år etter et år på folkehøyskole i Norge. Åpningsscenen viser en samtale mellom Gritt og skuespiller Marte Wexelsen Goksøyr, hvor sistnevne forteller om filmplaner hun har, hvorpå hovedpersonen påpeker at det høres veldig meta ut. Det samme kan sies om veldig mye i denne filmen, hvor en rekke kulturpersonligheter spiller seg selv, og hvor innholdet i både deres samtaler og i filmen for øvrig ofte kan bli i overkant intern.

Les også

Tre Amanda-nominasjoner til «Tottori»

Gritt selv ligger farlig nær den parodien på kunstnere som enkelte populistiske politikere elsker å hakke løs på, typen som føler seg fortjent til romslig offentlig støtte til prosjekter som er så luftige og vagt formulerte at det er umulig å forstå hva de egentlig handler om. Men heldigvis gjør ikke Guttormsen det så lett for oss. Gritt framstår som en kunstnertype som virkelig ønsker å sette avtrykk etter seg og forandre verden. Hun snakker i ufullstendige setninger om å rive ned patriarkatet og kapitalismen, gjennom et stort kunstprosjekt hun kaller «Den hvite betennelse». Når hun så forsøker å formidle denne tanken om alt som er galt med det skandinaviske systemet til et knippe asylsøkere som har flyktet fra krig og forfølgelse, blir det så pinlig-morsomt som man kan få det.

Uansett hva man måtte mene om hovedpersonens skrantende moral, utnyttelse av folk som vil henne vel og arrogante holdning til folk med «vanlige» liv, er det en mangfoldig, fascinerende og sårbar personlighet vi får et innblikk i. Hovedrolleinnehaver Birgitte Larsen gjør en utmerket jobb med å skilde henne, og gir oss mye å tenke på.

Filmen er på sitt beste når vi følger hovedpersonens vei inn i galskapens grenseområder, mens hun febrilsk forsøker å opprettholde fasaden som bohemsk og fri kunstner. Jo lenger mot slutten vi kommer, jo vanskeligere er det å forstå hva som rører seg i hodet til hovedpersonen. Til slutt sitter man igjen og undres over om hun er gal eller genial. Men kanskje er hun ingen av delene, og det aner oss at akkurat det utfallet er det desidert verste å bære for Gritt.

Publisert:
  1. Anmeldelse
  2. Filmanmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. Cupfinalekongen gnistret da Viking slo RBK. Nå venter Kongsvinger

  2. Viking-børsen: «Verdens beste trønder»

  3. – Fest løse gjenstander

  4. Denne uka måtte flere ut med 3000 kroner for bruk av et slikt skilt

  5. Slik mistet Steinkjerringa nesa

  6. Rengjør utstyr før og etter bruk, rådes vi på treningssentrene. – Ikke nødvendig, mener FHI