Artenes utryddelse

BOK: Må vi stå i fare for å forsvinne før vi ser oss selv - og tenker på alle de andre som likeverdige?

  • Jan Askelund
    Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Øystein Stene: Drømmenes orden. Roman. 400 sider. Gyldendal.

Målgruppen for Øystein Stenes (1969, debut 2003) «Drømmenes orden» er unge voksne. Den flyter fint og er språklig behagelig, i sterk kontrast til det innholdet den formidler, som forsiktig sagt er alt annet enn trivelig. 

Dette er andre bindet i en stort opplagt romantrilogi lagt noen få år fram i tid. En pandemi som får covid19 til å fortone seg som snue med lett feber, feier over verden. Men noen få steder er det ennå igjen noen hermetisk lukkede «innebyer» der man kan puste i oksygen slik vi ennå gjør. Men utforbi er atmosfæren full av partikler som på kort tid bryter ned det som gjør oss i stand til å oppfatte oss som mennesker i motsetning til resten av dyra og alt levende ellers:

Utenfor den forseglede Fjordbyen (tydeligvis et avfolket Oslo) er det et virus som visker ut alle minner, tanker, ord, språk og planleggingsferdigheter. Men de mange infiserte lever likevel videre – som dyr, og kalles maper (en sammentrekning av ordene menneske og aper). Noen mennesker ser likevel ut til å være immune for viruset. Jeg-fortelleren Alm er av dem. Så hun beveger seg både utenfor og innenfor de forseilede bygningene til de gjenværende «normale» som ennå bor i Fjordbyen.

Det vitale problemet er å lage en vaksine mot viruset. Senter for alle bestrebelsene og europeisk sivilisasjon ligger nå i Paris. Den ene hovedfortellingen i «Drømmenes orden» handler om den strabasiøse ferden til en norsk gruppe med Alm - med en mape på slepp -foretar til Paris og dagene der, den andre er historien om familien hennes med søsken og to vitenskapsfolk til foreldre, en kollega av dem, og livet deres i storby og skog.

Fortellingene er effektivt kryssklippet oppimot hverandre og spennende lesning i seg selv (selv om her bokstavelig talt er noen transportetapper) og går vakkert opp til slutt, mens Alm, i samarbeid med forfatterens innlagte tredjepersonsynsvinkel, drøfter hva som konstituerer et menneske, forholdet vårt til andre skapninger, kjønn, partnere og kjensler, dyrevelferd – eller misbruk. Tidvis blir det kanskje overtydelig, men romanens største utfordring - og håpet - er å treffe riktig mange i målgruppen «unge voksne» som ennå har nok leseglede til å ta fatt på Stenes digre trilogi. De vil bli stimulert.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. En bok om voldtekt

  2. Hvis noen vil hente fram krimdronning-tittelen igjen, er det greit for meg

  3. Så galt kan det gå når en voksen tukler med barn

  4. Opp­rørende be­skriv­else av hvor kynisk arbeids­folk er blitt ut­nyttet

  5. Anmelderen er imponert: En historisk roman av de sjeldne!

  6. Kunnskapsbasert og entusiastisk om viking­tida

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Virus