Hjernedødt

12 nye Fozzy-spor. Det er ikke mye å bite i.

Fozzy: «Boombox» (Mascot)

Musikken er omtrent like komplisert som gruppens navn. Bandets åttende plate starter knallhardt med en liten klassiker «Sane». Det er skremmende lettvint, men herlig fengende.

«Purifier» spiller på alle Volbeat-klisjeene. Den fester seg i ryggmargen og flørter til allsang fra første strofe. En god åpning avløses av repetisjon. Man blir ærlig tatt litt lei den samme formelen låt etter låt. En fengende oppskrift kan bare bære et album så langt.

«My great wall» og «The worst is yet to come» konkluderer imidlertid verket greit. Platen er omtrent like utfordrende som et Nickelback-album. Fozzy er metall-elitistenes store mareritt. Dette er ikke platen som engasjerer til de høytflygende debattene. Snarere en plate som delvis engasjerer den blod-harry rockeren vi alle har i oss. Likevel må man grave dypt.

Man må ta Fozzy for det er. Enkelt, lekent og utspekulert.

Beste spor: «Purifier».