1800-tallet er nå

FILM: Erik Poppe er en av våre stiligste filmskapere. Han lykkes også med et historisk og tidløst drama om mennesker på flukt.

Kristina har hovedrollen i denne versjonen av Vilhem Mobergs store fortelling om utvandrerne – det grepet fungerer veldig godt.
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Utvandrerne. Med Lisa Carlehed, Gustaf Skarsgård, Tove Lo, Sofia Helin. Regi: Erik Poppe. Norsk/svensk 2021. Aldersgrense 12 år. 2 timer 27 minutter.

Halvannen time ut i denne filmen sier Kristina, som har forlatt alt det kjente i lutfattige Sverige for en ukjent framtid i Amerika: «Kan man bli fanget i andres frihet?»

Hun spør fordi hun ikke ønsket å reise fra mor og søsken, venner og hjemsted. Likevel valgte hun å følge sin ektemann og hans drømmer om et bedre liv. Han fant, slik hun ser det, friheten og ble «sin egen prest, sitt eget befal». Men i Erik Poppes film er dette hennes historie, og hun strevde med å finne den friheten han snakket om. Hun fulgte nemlig ikke bare ham, men også normer og krav fra det strenge, lutherske miljøet som ønsket å skape et mini-Sverige i Minnesota.

Her er kjernen i det storslåtte dramaet om utvandringen på 1800-tallet. Det kunne like gjerne handlet om den samtidige utvandringen fra Norge. Eller som regissør Erik Poppe vektlegger: Det handler om mennesker på flukt, uansett når, og uansett hvor og hva de reiser fra, hvor og hva de kommer til: Hva er hjemme? Det du forlater? Eller det du skaper i møte med det nye og ukjente?

Les også

«Utvandrerne» om innvandring

«Utvandrerne» er blitt et klassisk filmdrama med storslåtte bilder – solid utført på alle vis.

Grunnhistorien er fortalt mange ganger, film og litteratur er full av beretninger om oppbrudd og nye liv, både historiske og nåtidige. Akkurat denne er hentet fra Vilhelm Mobergs store romanserie, og Poppe klarer altså å gjøre den universell selv om han aldri faller for fristelsen til å modernisere.

Han har på imponerende vis skapt et troverdig 1800-tall både her hjemme og over Atlanteren. Med nære bilder, store scener og sterke uttrykk viser han slitet inn i døden, han gjemmer ikke bort fornedrelsen eller dobbeltmoralen, har lar mennesker kjempe med sin tro, han løfter fram mennesker som får nye sjanser og griper den. 1800-tallet er rammen, men utvandrernes liv er likevel relevante og nære.

Erik Poppe er en av våre stiligste filmskapere. Også denne gang overbeviser han.

Publisert: