Irriterende gode greier

Bruno Mars og Anderson Paak boltrer seg i gammel soul. Det er skamløst, de stjeler som ravner og de gjør det med stil.

Silk Sonic er lekerommet til Bruno Mars og Anderson Paak, som har gitt ut et uimotståelig album.
  • Leif Tore Lindø
    Leif Tore Lindø
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Silk Sonic: «An Evening With Silk Sonic» (Atlantic/Warner)

Bruno Mars er ekstremt irriterende. Han er en fyr jeg har forsøkt å mislike i mange, mange år, et prosjekt som har vært totalt mislykket. Allerede da han ga ut «Grenade» i 2010 var han plagsom, og sangen om teite måter å dø for sin kjære på, var irriterende. Så irriterende var den at jeg gikk og nynnet på den absolutt hele tiden.

Bruno Mars ble selvfølgelig kjempepopulær, steinrik og fortsatte å gi ut popmusikk som på utspekulert vis snirklet seg forbi de mest standhaftige stengslene foran ørene til enkelte av oss. På et tidspunkt kapitulerte jeg og begynte å like fyren i stedet. Det var liksom lettere.

Nå har denne sjarmklumpen og hitmaskinen slått seg sammen med Anderson Paak, en kar som nok er mer ukjent for mange. Kort sagt kan Anderson Paak nesten alt. Han rapper og spiller det meste og får til det meste, altså enormt irriterende for oss som nesten ikke får til noe som helst. Sjekk ut det fem år gamle albumet «Malibu». Veldig, veldig irriterende godt.

Disse to utgjør superduoen Silk Sonic som også er et skamløst og nesten uimotståelig opplegg der de graver seg ned i gammel soul for å lage ny soul. «Leave the door open» er en utilslørt invitasjon opp i sengen, så rett på sak at man må trekke på smilebåndet. Er det fengende? Oh yeah! «Skate» er nesten Love Boat-aktig før den i klassisk soul-ånd går over i å handle om en ting, men som eeeegentlig handler om ... ja, nettopp.

Funky og sexy

Det mangler ikke på hjerte-smerte heller her, selv om antydningene om neste steg dominerer. De to blir inderlige og følsomme på balladene, som i «Put on a smile», en sang stappfull av brekk og korister som jobber hardt. «Fly as me» er rett over i funken. Anderson Paak er så sleip og god her at vi skriver under på det når han synger I deserve to be with someone as fly as me.

De er, mer enn én gang, helt på grensen til å bli en karikatur av musikere som reproduserer musikk som egentlig er 50–60 år gammel. De legger seg faretruende nært parodien, men de hopper aldri over. Små elementer av nymotens R’n’B er aldri langt unna, og de er retro med rett respekt.

Man kan selvfølgelig sette seg på bakbeina her, hente fram gamle lp-er og si «sånn skal det egentlig være!», men som en som har forsøkt meg på den øvelsen: Prøv det motsatte. Bare la Silk Sonic skylle over deg og se om ikke det er vel så kjekt. Her er det trailerlass med overskudd, lekre melodier, masse funky greier, gode vokalister og egentlig det meste du vil ha av et sånt album. Purister kan krangle på alt her, men den alternative inngangen vil gi deg masse glede.

God halvtime

De er sløye og tilbakelente på «Smokin out the window», en låt som har litt mer oppdatert R’n’B i seg, kombinert med en melodi du bare faller for. Duoen blir helt Barry White når de komme til «After last night» der Thundercat gjør en fin gjestefigur. Funken og frekkheten er tilbake i «777» før de blir sleipe og myke igjen på «Blast off».

På en drøy halvtime er festen over. Åtte sanger pluss en intro som det egentlig er fint lite å utsette på. Nei, de finner ikke på veldig mye nytt. Ja, du kan finne opphavet til det aller meste her i gamle soul- og funk-plater. Bruno Mars er fremdeles ekstremt irriterende. Sammen med Anderson Paak tøyer han sexycool-strikken veldig langt, men altså: Resultatet er en halvtime med finfin, tidløs musikk som er lett å like, ikke bare én gang, men også etter flere timer.

Beste spor: «Leave the door open», «Fly as me».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Tålig god låne­kasse

  2. Jim Carrey er radio­vert i The Weeknds søken etter døden

  3. Suveren rock

  4. Dette er ikke Honning­barna slik vi kjenner dem, men det er trolig poenget

  5. 80-talls­heltene i ut­videt ut­gave

  6. 60-tallet i ny innpakning

  1. Plateanmeldelser
  2. Bruno Mars
  3. Musikk
  4. Plateanmeldelse