Solid - som vanlig

Nils Petter Molvær er motsatt av Posten. Han leverer alltid.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Nils Petter Molvær: «Stitches» (Modern Recordings/BMG)

Siden Nils Petter Molvær hentet inn klubbmusikk, samples og elektronikk på debuten og 1997-klassikeren «Khmer», har han vært et stabilt, fast og godt innslag i jazznorge. «Stitches» gjør ikke noe for å rokke med det.

Her samarbeider han med trommeslager Erland Dahlen, bassist Jo Berger Myhre og gitarist Johan Lindstrøm. Mye online-jobbing, ifølge plateskrivet, men det ser ut til å fungert godt. De faste Molvær-indikatorene er på plass: Stemningsfullt, luftig, litt kjølig, elektro-leken, drivet og gode, varierte komposisjoner. Han er kanskje ikke banebrytende lenger, men han er veldig god.

Til slutt gjør de en praktfull versjon av Radioheads bittersøte «True Love Waits», en sang som Molvær lar puste i klar, frisk luft. Han låter vitterlig som seg selv, Nils Petter Molvær, og det er ikke så verst, når man tross alt er Nils Petter Molvær. Han fikk Spellemann for «Buoyancy». Det er ingen skandale om han får en ny for «Stitches».

Beste spor: «Median», «Framework 1», «True Love Waits».