Oscar – statuettenes konge

Oscar er et av tidenes sterkeste popkulturelle ikoner. Hva betyr det egentlig å få en slik statuett for beste film?

Publisert:

Elisabeth Bie
Journalist

Oscar er bare den desidert mest prestisjefylte utmerkelsen i filmindustrien. De første 16 årene ble Oscar-statuettene delt ut under en middag. I 1952 ble utdelingen for første gang vist på tv. Natt til mandag deles statuetten ut igjen.

Det er sagt om det direktesendte tv-showet fra Oscar-utdelingen at det er et bilde på det amerikanske samfunnet: langdrygt og kjedelig, pompøst og sentimentalt, med altfor mye reklame og altfor mange folk som takker Gud og familien. Uansett er showet verdens mest sette, med rundt en milliard seere verden over. Og får mye av æren for at Oscar er verdens gjeveste populærkulturelle utmerkelse. Men ikke hele – Oscar betyr enorm faglig prestisje, både for dem som blir nominert og dem som vinner. Det elitistiske, men demokratiske Akademiets faglige tyngde er mye av årsaken.

Nominasjonsprosessen

Å bli Oscar-nominert betyr at en automatisk får en invitasjon om å bli medlem av Akademiet. Siden hver avdeling i Akademiet stemmer på sine egne i nominasjonsprosessen (skuespillere på skuespillere, regissører på regissører, mens alle stemmer på beste film), er en nominasjon en stor anerkjennelse fra kolleger, fra sine likemenn. Når nominasjonene er klare, stemmer alle medlemmene på alle kategoriene.

Ideen om å etablere et akademi for film kom fra den legendariske lederen for MGM-studioet, Louis B. Meyer. I mars 1927 ble AMPAS (Academy of Motion Pictures Arts and Sciences) etablert. Målet med akademiet var først og fremst å styrke profesjonene, gi tyngde til filmindustrien, samt å fremme solidaritet mellom de forskjellige yrkesgruppene i filmbransjen. Hensikten var også å samle Hollywoods kreative elite i akademiet, da som nå blir en medlem av akademiet etter invitasjon. Å dele ut årlig heder og ære til godt arbeid i filmbransjen ble en konsekvens av dette.

Alle medlemmer av Akademiet (ca. 6000 per dags dato) får medlemskapet på livstid, etter å ha blitt invitert inn. Medlemskapslisten er svært mannsdominert, og gjennomsnittsalderen er høy: en regner med at den er én generasjon eldre enn den gjennomsnittlige filmskaper og to generasjoner høyere enn den gjennomsnittlige kinogjenger.

Hvorfor «oscar»?

Mange vil ha æren for at prisen, som formelt heter The Academy Award, har blitt hetende Oscar. Skuespillerinnen Bette Davis påsto at hun var opphavet fordi statuetten bakfra liknet hennes daværende mann, Harmon Oscar Nelson. Akademiets sjefssekretær Margaret Herrick utbrøt da hun så statuetten på sin første arbeidsdag i 1931: «Han likner jo min onkel Oscar!» Senere viste det seg at Oscar Pierce var hennes tremenning, ikke onkel. Men det skal ha vært denne historien som fikk filmskribenten Sidney Skolsky til å bruke navnet «Oscar» i spalten sin. Som den første.

Den, slanke gylne statuetten ble designet av MGMs art director Cedric Gibbons og laget av skulptøren George Stanley i en gullbelagt kobber/tinn-legering. Hvert år bestilles det inn 50 statuetter, som nummereres. Oscar deles ut i 24 kategorier, i tillegg kommer hederspriser og tekniske priser.

Se traileren til «Titanic»:

Om Oscar:

Mest nominert: «All about Eve» og Titanic fikk 14 nominasjoner hver.

Vant flest: «Titanic», «Ben-Hur», «Lord of the rings: return of the king» har alle vunnet 11 Oscar hver.

Vant alt: Fire filmer har vunnet alle prisene de var nominert til: «It happened one night» – 5 av 5 i 1935, «Gigi» – 9 av 9 i 1959, «The last emperor» – 9 av 9 i 1988 og «The lord of the rings: The return of the King» – 11 av 11 i 2003»

De fem store: Tre filmer har vunnet alle de fem gjeveste prisene (beste film, regi, manus, kvinnelig og mannlig hovedrolle): «It happened one night», «One flew over the cuckoos nest» og «The silence of the lambs» (1992)

Vant ingen: To filmer har vært nominert til 11 Oscar, men ikke vunnet en eneste: «The color purple» og «The turning point».

Første utenlandske: Den første ikke-amerikanske filmen som vant Oscar for beste film var Laurence Olivier's «Hamlet».

Fargefilm: Første Oscar-vinner i full fargefilm var «Tatt av vinden». Første år alle de Beste film-nominerte filmene var i farger var i 1956. Dyreste statuett: Oscar-statuetten Vivien Leigh fikk for sin hovedrolle i «Gone with the wind» i 1939 ble solgt for 510.000 dollar hos auksjonshuset Sotheby. Nå forplikter Oscar-vinnerne seg til å tilby sine statuetter til Akademiet før de selger dem på det åpne markedet.

På video: «The silence of the lambs» var den første filmen som var sluppet på video før den vant Oscar for beste film.

Lengst og kortest: De to lengste Oscar-vinnerne er «Lawrence of Arabia» (222 min) og «Gone with the wind» (221 min). De to korteste er «Marty» (91 minutter) og «Annie Hall» (93 minutter).

Sjanger: «Wings» er den eneste stumfilmen som har vunnet Oscar for beste film. Ingen sci-fi filmer har vunnet. De to siste komediene som vant er «Shakespeare in love» og «American beauty». Da musikalfilmen «Chicago» vant i 2003 var det første gang en musikal vant på 33 år. Den eneste filmen kategorisert som grøsser som har vunnet er «The silence of the lambs». Tre westernfilmer har vunnet: «Cimarron», «Dances with wolves» og «Unforgiven». Mens «The lord of the rings: Return of the king» er den eneste fantasyfilmen som har vunnet Oscar for beste film. Ingen animasjonsfilm har vunnet. 47 prosent av nominerte og vinnende filmer gjennom tidene er kategorisert som drama.

Aldersgrense: Den eneste filmen med høyeste aldersgrense (X-rated) som har vunnet Oscar er «Midnight cowboy». Andre nominerte X-rated filmer er «A clockwork orange» og «Last tango in Paris» (regi og beste mannlige skuespiller).

Skuespillere: Meryl Streep er tidenes mest nominerte skuespiller, med sine 16 nominasjoner. Hun har vunnet to (en hovedrolle). Katharine Hepburn er mestvinnende kvinnelige skuespiller, med fire hovedrollestatuetter og 12 nominasjoner. Jack Nicholson er både mest nominert og mestvinnende på herresiden. Han har vært nominert 12 ganger, og har vunnet tre (to hovedroller).

Største skandale: Marlon Brando nektet å ta imot prisen og boikottet Oscar-utdelingen i 1973 da han vant for sin hovedrolle i «Gudfaren». I stedet sendte han indianeraktivisten Sacheen Littlefeather i full apache-mundur opp på scenen for å lese opp en protest mot USAs behandling av urbefolkningen – både generelt og på film.

(Kilder: Oscar.com, Filmsite.org/oscars, Emanuel Levy: «Oscar fever»)

Publisert: