Film om lyden av film

FILM: Han laget musikk til 500 filmer og tv-serier, noen av dem blant filmhistoriens mest berømte. Han fortjener en enda bedre dokumentar enn denne.

Ennio Morricone (1928–2020) medvirker selv i dokumentaren som handler om de 500 filmene og tv-seriene han laget musikk til.
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Ennio: The Maestro. Dokumentarfilm regissert av Giuseppe Tornatore. Med Ennio Morricone, Quentin Tarantino, Clint Eastwood, Oliver Stone, John Williams, Hans Zimmer, Bruce Springsteen, Kar-Wai Wong, Bernardo Bertolucci, Roland Joffé, James Hetfield m.fl. Italia, Japan, Belgia, Nederland 2021. 2 timer 36 minutter. Aldersgrense 15 år.

Nerdene vil antakelig elske hvert minutt av denne dokumentaren, filmfantastene likeså – men de fleste vil finne to og en halv time i selskap med Ennio Morricone (1928–2020) og hans filmmusikk drepende kjedelig.

Selv lander jeg et sted i midten: Den italienske musikeren og komponistens musikk og lydbilder fortjener definitivt både heder og berømmelse og en skikkelig dokumentar. Men Giuseppe Tornatore, som slo gjennom med den fantastiske oscarvinneren «Cinema Paradiso» i 1988, en film Morricone laget musikken til, våger ikke nok. Hans portrett skjemmes både av nesegrus beundring og grenseløs begeistring for alle som vil være med på hyllesten.

Vi snakker altså om legenden som lydsatte italiensk spagettiwestern på 1960-tallet, han som ga lydbilder til Clint Eastwood og Charles Bronson – senere til smale italienske kunstfilmer og internasjonale storfilmer som «The Mission» med det vakre temaet «Gabriels Obo».

Clint Eastwood spilte i flere av Sergio Leones westernfilmer – og komponisten var Ennio Morricone.

Og vi snakker om rivaliseringen og spenningen mellom den akademiske kunstmusikken han utdannet seg innen, de eksperimentelle prosjektene han drev, popmusikken han ble satt til å arrangere og skrive, og filmmusikken han i starten foraktet, men likevel produserte i strie strømmer.

Det hele fortelles rent kronologisk og med så mange snakkehoder at du mister tellingen før de første ti minuttene er servert. Bruce Springsteen dukker opp, Metallica likeså, og Pat Metheny. Filmskapere som Roland Joffe, Quentin Tarantino, Oliver Stone og nevnte Eastwood snakker villig vekk. Komponistkollega John Williams er med, og en drøss italienske musikere, sangere, komponister, skuespillere og regissører. Noen av dem har vi hørt om, andre ikke, og det blir nesten utmattende å følge endeløse rekker av aldrende mennesker som snakker varmt om det italienske geniet som var misforstått og undervurdert så altfor lenge.

«Gabriels obo» og resten av Morricones musikk fra filmen «The Mission» (1986) ble belønnet med en Oscar.

Selv framstår Morricone som svært sympatisk – både beskjeden og selvbevisst. Han snakker klokt om film og musikk, og han forteller godt om sin oppvekst og sine ambisjoner. Men Tornatores dokumentar mangler nerven, eller kloen, som skaper en motor som driver historien framover. Dette blir for leksikalsk og for applauderende til å treffe bredt – hvis det er et mål for en dokumentarfilm på kino.

Publisert: