Snikksnakk om klimaetikk

BOK: En etterlengtet bok om klimaetikk lider under de erfarne forfatternes nøling overfor leserne: Hvem henvender de seg egentlig til? 

Boken «Etikk i klimakrisens tid» handler om sivil ulydighet, Greta Thunberg og mer til. Her fra en skolestreik for klimaet foran Stortinget i mars i år, der seks år gamle Timo Beiler deltok.
  • Anna Serafima S. Kvam
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 3 out of 6

Arne Johan Vetlesen og Jan-Olav Henriksen. Etikk i klimakrisens tid. 248 sider. Res Publica.

Første påskedag forsøkte klimaaksjonister fra gruppa Extinction Rebellion å ta seg inn i Skien kirke. Aksjonen har utløst spørsmålet om i hvilken utstrekning sivil ulydighet er et legitimt virkemiddel i klimasaken. Dette er bare én av de etiske problemstillingene boka Etikk i klimakrisens tid belyser. 

Foruten diskusjonen om hvilket handlingsrom som finnes innenfor det politiske systemet, tar Arne Johan Vetlesen og Jan-Olav Henriksen for seg spørsmålet om hvorfor vi fortsetter med atferd vi vet er klima- og naturfiendtlig. Dernest diskuterer de hvordan etablerte etiske teorier kommer til kort i møte med klimakrisa. I det avsluttende kapittelet drøfter de hvordan vi kan skape nye praksiser.

Resonnementene – enten de dreier seg om hva vi faktisk gjør eller hva vi burde gjøre – lener seg på premisset om at samtalen må forankres i tre grunnleggende konflikter «mellom mennesker og naturen, mellom generasjonene, og mellom hensynet til miljøet i vid forstand og hensynet til økonomisk vekst». 

Begjær eller ønsker?

Henriksen er professor ved MF vitenskapelig høyskole, og Vetlesen har i en årrekke markert seg som bidragsyter i klimadebatten som samfunnsengasjert professor i filosofi. Begge er erfarne forfattere, og vel utrustet til å borre i materien fra et tverrfaglig ståsted. Dette synliggjøres særlig i refleksjonene rundt forholdet mellom begjær, ønsker og behov. Ved å bruke innsikter fra psykologi og filosofi fører de en ansporende diskusjon om hvordan menneskelig begjær kan gå på akkord med våre reelle ønsker og behov (vi kjøper varer som ødelegger livsmiljøet vårt), samtidig som begjæret – fordi det også er kulturelt konstruert – kan bli en kime til å strekke oss mot en grunnleggende ny moral. Sammen med forfatternes kritiske gjennomgang av Arne Næss’ dypøkologi fremstår denne diskusjonen som bokens mest interessante. 

Forfatterne presiserer at det ikke leverer en fullstendig og ferdig klimaetikk. Likevel gaper de over en stor mengde tema og faglige innfallsvinkler. Foruten kritikk av eksisterende etiske teoriers menneskesentrerte forankring, går de altså også til psykologiske og sosiologiske forklaringer på menneskelige handlemåter. På toppen av det hele fletter de inn betraktninger om alt fra Greta Thunbergs taler, norsk politisk debatt og eksempler fra egne liv. 

Innforståtte selvfølgeligheter 

Den enorme bredden i omfang og typer problemstillinger gjør at boken til et hendig oppslagsverk, med muligheter for fordypning. Men med mangfoldet øker også faren for rot, og forfatterne har ikke greid å unngå den fallgruven. 

At de to lener seg på et tungt rammeverk av filosofihistoriske referanser er i utgangspunktet en styrke. Men når et avsnitt om forholdet mellom lokalt og globalt forankrede etiske praksiser avsluttes med påstanden om at dette «til forveksling ligner Habermas’ diskursetikk», må jeg spørre: Hvilken nytte gjør påstanden når Habermas’ diskursetikk ikke blir ordentlig introdusert? 

Slike digresjoner kunne vært tilgitt hvis boken hadde en solid overordnet struktur. De tre konfliktene forfatterne tar utgangspunkt i, hjelper et stykke på vei. Men for at de skal gjøre full nytte som bærende premisser, burde påstanden om konflikt mellom «miljøet [...] og hensynet til økonomisk vekst» vært tydeligere begrunnet innledningsvis. De fleste forstår riktignok at uendelig vekst i forbruk av materielle ressurser er umulig. Men når politikere helt inn i mitt eget parti (MDG) påstår at det er mulig å frikoble vekst i penger fra vekst i forbruk – og med det bryte sammenhengen mellom økonomisk vekst og eskalering av klimakrisen – er det rimelig å forvente en redegjørelse om hvorfor forfatterne stiller seg avvisende til den påstanden. Og begrunnelsen kommer, men det skjer aller sist i boken. 

En mulig forklaring på denne innforståtte rekkefølgen kunne være at forfatterne primært henvender seg til lesere som meg, som deler deres vekstkritiske standpunkt. Men lest med slike briller fremstår flere av bokens påstander som rene selvfølgeligheter. Det gis for eksempel plass til slagordpregede fraser om at det å handle solidarisk krever «mer enn kunnskap og vilje – det krever også evne», eller at den «globale utfordringen trenger et globalt demokratisk engasjement». 

Etikk i klimakrisens tid bygger på et grundig og konstruktivt lese- og tankearbeid. Men boken bærer preg av at forfatterne i liten grad har klargjort hvem de egentlig henvender seg til, og tilpasset struktur og referansebruk dette. Man burde kunne forvente mer av to tungt meritterte akademikere.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. God og gripende lesning

  2. Ambisiøst? Ja. Vellukka? Nei.

  3. Et rått innblikk i virkeligheten som barselopprørerne kjemper for å synliggjøre over det ganske land i disse dager

  4. Hvorfor døde kona di, Thor?

  5. Spennende og varm og nydelig og ekkel

  6. Godt om vennskap, farskap og mannsrollen

  1. Bokanmeldelser
  2. Klimapolitikk
  3. Bok
  4. Anmeldelse
  5. Bokanmeldelse