Irsk til margen

Et irsk navn vel verd å merke seg.

David Keenan følger opp fjorårets debutalbum.
  • Geir Flatøe
    Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

David Keenan: «What then?» (Rubyworks/Border)

Delingen av Irland gjorde Dundalk til en irsk grenseby mot Nord-Irland på østkysten, noe som førte til tollgrenser og flyktninger. Ettervirkningen føles fortsatt, og herfra stammer unge David Keenan.

Debutalbumet «A beginner's guide to bravery» kom i fjor og gjorde det bra i hjemlandet. På oppfølgeren studerer han fortid og nåtid og forsøker å finne sin plass. Musikalsk benytter han sjansen til å gå i ulike retninger, mens han dyrker ord og historier som en ekte ire.

Han åpner dylansk med «What then cried Jo Soap», i hvert fall inntil sangen nærmer seg countryrapping. Sangene skaper en artist som ikke kan settes i bås. «Beggar to beggar» er platens folkpop-forsøk, men han er langt bedre når han slipper seg løs i «The grave of Johnny Filth».

Mot slutten tar han det roligere, noe som blant annet gir oss fine «Boarding house» og varme «Grogan’s druid» med setninger som christlike he sits, drinking his ale.

Beste spor: «What then cried Jo Soap», «The grave of Johnny Filth», «Boarding house», «Grogan’s druid».

Grade: 5 out of 6
Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Tredje sterke album på rad

  2. Lysende fra Eriks­moen og Harmonien

  3. Adele er den ubestridte dronningen på feltet

  4. Glissen drømmepop som gjerne kunne revet mer i hjertet

  5. – Jeg skjønner hvorfor færøyske Joe & the Shitboys er blitt som de er blitt

  6. Irriterende gode greier

  1. Plateanmeldelser
  2. Plateanmeldelse
  3. Anmeldelse