Farskapsfortapelse

BOK: Godt om vennskap, farskap og mannsrollen.

Eivind Buene er født i Oslo i 1973 og har studert komposisjon ved Norges Musikkhøgskole.
  • Sigmund Jensen
    Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Eivind Buene: «Konfirmasjon». Roman. 303 sider. Cappelen Damm.

Forfatter og komponist Eivind Buene (f. 1973) utmerker seg også i sin fjerde roman som en kresen stilist, med en enkel og klar, tidvis lyrisk prosa organisert i hoveddeler med korte titler (alle av en eller annen grunn på B): «Båten», «Byen», «Benken» med flere.

Rammefortellingen er lagt til landlige omgivelser i Telemark, der Endre strever med å skrive talen til datterens konfirmasjon og kvier seg for å dra hjem til Oslo etter en lang sommerferie. Han har sett farsrollen bli overtatt av en stefar, avspises med fire dagers samvær annenhver uke og knuges under savnet av datteren Emma. Dette er fiksjon, men også realiteten for utallige fedre, og man kan jo lure på om den konsekvente skjevdeling av samværsrett til mors fordel alltid er til barnets beste.

Endre har kontaktet advokat og barnepsykolog i håp om mer samvær. Han har vært med i foreldreutvalg, lekegrupper, skoleavslutninger og utflukter for å kunne ta del i datterens liv, men må til sist erkjenne at hun vokser opp med en vag silhuett der det skulle stått en pappa.

Helt siden Emma var liten har han gruet seg til konfirmasjonen, og arbeidet med talen bringer fram motstridende følelser i ham. Her er rørende tilbakeblikk på Emmas barndom, da de ennå var en familie, og mye gammelt grums fra skilsmissen og årene som fulgte. Romanen er slik en undersøkelse av farskapets og mannsrollens vilkår i vår tid.

Noe har endret seg i måten mannen er til stede i verden på. Likestillingen synes å ha bundet mannen tettere til familieenheten ved å utruste ham med oppvaskhansker og forkle, og har samtidig også gjort ham mer isolert. For når en fraskilt far som Endre fradømmes familielivet gjennom skilsmissen, finnes ikke noe annet enn smerte og sinne. Endre er tungsindig på grensen til det depressive og fremstår som litt fortapt til tross for at han har fått seg ny kjæreste med det megetsigende navnet Live.

Forfatterens drøftinger av disse tingene er interessante, presise og perspektivrike. De færreste fedre vil ha problemer med å sette seg inn i Endres situasjon og sympatisere med ham. Men dette er også en roman om det nære vennskapet mellom menn og kamerater som tar vare på hverandre. Den såre og vemodige undertonen som er til stede gjennom teksten, kontrasteres av den maskuline omgangsformen Endre har med vennene Peter og Tor-Erik, som også er de som kommer ham til unnsetning i en fin, smått optimistisk og fortellerteknisk elegant løst avslutning.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Spennende og varm og nydelig og ekkel

  2. Godt om vennskap, farskap og mannsrollen

  3. 20 bøker om samme helt – kan det gå bra?

  4. Ingen har tidligere vunnet den inter­nasjonale Booker–prisen to ganger. Kan denne neder­landske for­fatteren bli den første?

  5. Da broren dro til Syria som IS-medlem

  6. Fylt til randa av kunn­skap og reflek­sjonar. Og frykteleg kei­sam

  1. Bokanmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Bokanmeldelse