En skattkiste, men ...

BOK: Denne boken kommer ikke til å samle støv. Men du må nok bruke tid på å komme forbi første kneik.

Rogaland er rikt på funn fra vikingtiden. Her fra Avaldsnes, Harald Hårfagres kongssete.
  • Tarald Aano
    Redaktør
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Torgrim Titlestad (red) og Bård Titlestad (konsept og utforming): Vikingfylket Rogaland. 484 sider. Sagabok.

Noen ganger er førsteinntrykket et hinder som må passeres – også i møte med bøker. Sagaboks «Vikingfylket Rogaland» starter med en skikkelig motbakke, men heldigvis er prosjektet så godt tenkt at det ender godt. Dette er nemlig en slags bruksanvisning til vikingfylket Rogaland, en guide til historiske steder, funn og folk, en skattkiste for de av oss som ikke er historikere, men nysgjerrige turister i eget fylke, enten i terreng eller fra sofaen. Forresten: Dete må starte hjemme, for «Vikingfylket» er en bruksanvisning på glanset papir, en salongbordbok langt borte fra røff guide-formatet.

Motbakke

Men det åpner ikke godt; først får vi hele fem forord: En umotivert tekst som heter Sagaenes hus, en tilegnelse til historikeren Tormod Torfæus (1636–1719), hilsen fra fylkesordfører Marianne Chesak illustrert med et helsides portrett med fylkeskommunens kjede, forlegger Bård Titlestads forord med et like stort og pompøst foto, og endelig historiker og bokens redaktør Torgrim Titlestads introduksjonstekst. Det hele framstår så offisiøst og selvopptatt at det nesten kveler prosjektet allerede i starten.

En guidet tur

Bare nesten, heldigvis. For herfra og ut er dette kjekt – i alle fall for en nysgjerrig ikke-historiker som meg. Først får vi en generell del om vikingtiden; om lov og rett, om kjente skikkelser, en ti-på-topp-liste over viktige arkeologiske funn.

Tekstene, fotografiene og de håndtegnede kartene er fulle av fascinerende informasjon. Vi får vite hvor alle vardene i Rogaland var, og at rikfolk kunne kjøpe seg fri fra vardevakten ved å betale norgeshistoriens første skatt.

Sølvringer fra Sæbø, Hjelmeland, trolig fra 900-tallet.

Vi får ulike teorier om hvor rygene kom fra, og en tidstavle som plasserer vikingtiden i et større bilde (og som også begrunner at boken på ingen måte begrenses av de klassiske årstallene 793–1066).

Rekkefølgen synes tildeldig, det hele framstår som springende, men det er både innholdsrikt, lett tilgjengelig og fornøyelig – som en guide skal være. Og det varsler oppturen som kommer:

Jubel og glede!

Bokens egentlige hoveddel, en gjennomgang av vikinghistorie med mer fra hele fylket, er virkelig lesverdig. Vi starter i Dalane, henter fram omstridte Rosslandsguden (som enten er utgammel eller en nokså ny practical joke) og Stoplesteinan, hører om kongelige besøk og en prest fra 1500-tallet (og her må lese nesten til bunns før vi forstår hvorfor han får plass i en bok om vikingtiden).

Så farer vi av sted – til konkrete funn og hendelser, men også til tekster som løfter blikket og drøfter større spørsmål, som forholdet mellom vikinger og verden der ute, og mellom konger og høvdinger vest og øst i Norge, et tema som fortsatt dukker opp i politikk og næringsliv. Vi tas med til Jæren, «porten mot verda i vest», og sølvskatten fra Hå, til Hafrsfjord og Stavanger-regionen med steinkors på Tjora og Krossberg, videre til Ryfylke og slaget ved Soknasundet og Haugalandet der Harald Hårfagre hadde sin kongsgård – for å nevne bare bitte litt. Hele tiden med små og store tekster og illustrasjoner som gir biter av kunnskap og teorier om menneskene som levde her for over tusen år siden, og en epoke både vi og verden fortsatt snakker om, men vet altfor lite om og slett ikke har brukt aktivt nok i fylkets kultur- og kulturliv.

Sporene er synlige i terrenget flere steder, som her fra Leksaren, nær Varhaug.

Skattkiste

Slik sett er «Vikingfylket Rogaland» blitt en skattkiste for vitebegjærlige lekfolk, en fantasieggende dokumentasjon av funn som er hentet fram fra jorden, og forventninger om det som fortsatt finnes under lag av mold og glemsel.

Jo, jeg irriterer meg litt over bildetekster som er uleselige der de nesten forsvinner inn i bildene, skulle ønske korrekturen fanget opp litt språklig rusk her og der, og vi burde fått litt mer informasjon om bokens 20 ulike forfattere. Dette til tross: Gleden over bokens viktigste del er så stor at jeg triller en femmer. Titlestadklanen og Sagabok skal ha honnør for sitt utrettelige arbeid med å spre begeistring og kunnskap om vikingtiden – og denne boken er, så langt jeg kan vurdere det, deres beste breddebidrag så langt.

Publisert: