Liten roman om store ting
BOK: Kristian Klausen forteller fra den gangen Anne Frank og hennes jødiske familie bodde i Drammen.
Kristian Klausen er aktuell med romanen «Anne F.». Foto: Cappelen Damm
- Jan AskelundForfatter og litteraturkritiker
Kristian Klausen: Anne F. Roman. 137 sider. Cappelen Damm.
Forfatteren kaller selv sin siste roman, «Anne F», for en «kontrafaktisk fantasi». Det betyr helt enkelt at han setter virkelige, historiske, mennesker inn i et miljø der de aldri har vært, og dikter videre på dem og hendelsene i deres liv slik de kunne ha vært.
Slike kontrafaktiske historier har bestandig vært populære, og utgjør en egen undersjanger i roman- og historieskrivingen. Drammenseren Kristian Klausen (1971, debut 2008) har selv med flott effekt benyttet teknikken før, som i fjorårets «Døden i arbeid». Vinterens «Anne F.» er ikke like vellykket, der hjembyen nok en gang er episenteret i forfatterens verden: Alt som skjer og har skjedd, har skjedd eller kunne ha skjedd i Drammen, på samme måte som alt som har skjedd og skjer i Drammen, på ymse vis også skjer over alt.
Med utgangspunkt i de mørkeste åra i andre verdenskrig, omkring 1942-44, skildrer «Anne F.» kjernefamilien Franks liv og skjebne. Den virkelige Anne Franks dagbok («Het Achterhuis») er en kanonisk rapport fra krigen, oversatt til 50–60 språk, men på norsk først i 1952 – vi hadde våre egne heltehistorier (Max Manus og gutta på skauen og i nære farvann) som skulle ut først. Med «Anne F.» avkler Klausen norsk sjåvinisme der han lar Anne Franks far, den eneste overlevende i familien, komme tilbake til Drammen og forgjeves forsøke å finne en norsk forlegger til datterens dagbok.
Men bokas 15 lettleste kapitler vil så meget mer enn den får plass til på sine få sider: Den skisserer hvordan det er å være i livsfare og modnes til kvinneerfaringer for en dagbokskriver under så klaustrofobiske forhold at et koronaisolat på pleiehjem i dag sammenligningsvis kan fortone seg som folkefest og karneval. Den viser skriftens betydning, hvordan Annes dagbokskriving er «en overlevelsesstrategi». Den viser en familie i oppløsning under presset foran eget holocaust. Den viser også «norske» holdninger under krigen, fra modig assistanse til selvforelsket angiveri.
Men den har ikke bestemt seg for hvem hovedpersonen skal være: «Anne F.» kunne like gjerne hete «Otto F.», så dominerende plass som Annes far har, i en roman skjemt av trykkfeil, en del sentimentalitet samt språklig slapphet («dødsdommene som ble motstandsfolk til del»).
Mest lest akkurat nå
Over natten ble denne grusbanen til en perfekt isflate. Hvem som har laget den er et mysterium
Folkehelseinstituttet bommet kraftig på smittetall i julen
Ber folk slutte med «smitte-shaming»: - Gapestokken ble faktisk avskaffet for mange år siden i Norge
Fine skiforhold i Sirdal, men ekstremkulde ødelegger idyllen
Ti sjåfører fikk bot på E39
Mann døde etter å ha fått tre over seg i Flekkefjord
Aftenbladet anbefaler
Mest debattert
Går inn for å forlenge smitteverntiltakene i Stavanger til 8. februar: - Situasjonen er fortsatt svært alvorlig
Vi har ikke tid til å vente på at folk bytter ovner og lærer seg å fyre på rett måte
– Klimaplanen er et historisk taktskifte
Pøbel rørte verden, nå vil han gi denne gigantiske skulpturen til Jæren