Liten roman om store ting

BOK: Kristian Klausen forteller fra den gangen Anne Frank og hennes jødiske familie bodde i Drammen.

Kristian Klausen er aktuell med romanen «Anne F.». Foto: Cappelen Damm

  • Jan Askelund
    Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:

Grade: 4 out of 6

Kristian Klausen: Anne F. Roman. 137 sider. Cappelen Damm.

Forfatteren kaller selv sin siste roman, «Anne F», for en «kontrafaktisk fantasi». Det betyr helt enkelt at han setter virkelige, historiske, mennesker inn i et miljø der de aldri har vært, og dikter videre på dem og hendelsene i deres liv slik de kunne ha vært.

Slike kontrafaktiske historier har bestandig vært populære, og utgjør en egen undersjanger i roman- og historieskrivingen. Drammenseren Kristian Klausen (1971, debut 2008) har selv med flott effekt benyttet teknikken før, som i fjorårets «Døden i arbeid». Vinterens «Anne F.» er ikke like vellykket, der hjembyen nok en gang er episenteret i forfatterens verden: Alt som skjer og har skjedd, har skjedd eller kunne ha skjedd i Drammen, på samme måte som alt som har skjedd og skjer i Drammen, på ymse vis også skjer over alt.

Med utgangspunkt i de mørkeste åra i andre verdenskrig, omkring 1942-44, skildrer «Anne F.» kjernefamilien Franks liv og skjebne. Den virkelige Anne Franks dagbok («Het Achterhuis») er en kanonisk rapport fra krigen, oversatt til 50–60 språk, men på norsk først i 1952 – vi hadde våre egne heltehistorier (Max Manus og gutta på skauen og i nære farvann) som skulle ut først. Med «Anne F.» avkler Klausen norsk sjåvinisme der han lar Anne Franks far, den eneste overlevende i familien, komme tilbake til Drammen og forgjeves forsøke å finne en norsk forlegger til datterens dagbok.

Men bokas 15 lettleste kapitler vil så meget mer enn den får plass til på sine få sider: Den skisserer hvordan det er å være i livsfare og modnes til kvinneerfaringer for en dagbokskriver under så klaustrofobiske forhold at et koronaisolat på pleiehjem i dag sammenligningsvis kan fortone seg som folkefest og karneval. Den viser skriftens betydning, hvordan Annes dagbokskriving er «en overlevelsesstrategi». Den viser en familie i oppløsning under presset foran eget holocaust. Den viser også «norske» holdninger under krigen, fra modig assistanse til selvforelsket angiveri.

Men den har ikke bestemt seg for hvem hovedpersonen skal være: «Anne F.» kunne like gjerne hete «Otto F.», så dominerende plass som Annes far har, i en roman skjemt av trykkfeil, en del sentimentalitet samt språklig slapphet («dødsdommene som ble motstandsfolk til del»).

Publisert:
  1. Roman
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse
  4. Litteratur
  5. Bøker

Mest lest akkurat nå

  1. Over natten ble denne grusbanen til en perfekt isflate. Hvem som har laget den er et mysterium

  2. Folkehelse­instituttet bommet kraftig på smitte­tall i julen

  3. Ber folk slutte med «smitte-shaming»: - Gapestokken ble faktisk avskaffet for mange år siden i Norge

  4. Fine skiforhold i Sirdal, men ekstrem­kulde ødelegger idyllen

  5. Ti sjåfører fikk bot på E39

  6. Mann døde etter å ha fått tre over seg i Flekkefjord