Velsmakende om barn og kannibaler

BOK: Blir barna på toget spist av kannibaler når de kommer frem? Du kan jo håpe.

Viola Ardone vet at kjærlighet er merkelige greier. Foto: Basso Canarsa, Gyldendal

  • Steinar Brandslet
Publisert: Publisert:

Grade: 4 out of 6

Viola Ardone. Gutten fra Napoli. 269 sider. Oversatt av Kristin Gjerpe. Gyldendal.

Toget er fullt av fattige barn fra sør-Italia. Ryktene sier at de egentlig skal sendes til Russland. Der blir de kanskje spist av kannibaler. Men det er verdt å ta sjansen.

For det er ikke noe moro å være fattig, det vet sju år gamle Amerigo. Året er 1946. Amerigo bor med moren i etterkrigstidens Napoli. Faren hans stakk til Amerika, sier mamma, så det er bare de to nå. For storebroren er død, av en teit sykdom.

Alt dette høres trasig ut, men Viola Ardone er ingen hengehueforfatter. Hun gir oss håp og drømmer, liv og humor, savn, kjærlighet og vemod. Men også et innblikk i en fattigdom der et nytt par sko virker uoppnåelig, og der mamma gir nabolagets storkar det han vil ha for å skaffe seg og sønnen mat.

Kanskje er det ikke så rart at mamma også vurderer å sende vekk Amerigo, bare for noen måneder.

For kommunistene organiserer feiteturer til mer velstående nord, der frivillige familier i solidaritet står klare til å gi fattige barn fra sør en pause fra armoden. I nord venter visst pølse og ost og pasta og skole og et mer behagelig liv, i hvert fall for en stund. Men skal du ta imot andres vennlighet? Er det forresten sant?

Snart sitter Amerigo på toget. Mer kan jeg ikke fortelle, annet enn at den siste delen handler om Amerigo som voksen. Han blir altså ikke spist av kannibaler.

Gutten fra Napoli er en sjarmerende bok, og behagelig å lese. Men samtidig er det ikke mye uventet her. Det går som du tror det skal gå, og alle trådene samler seg mot slutten. Det er hyggelig, men.

Boka minner litt om da jeg bakte med sønnen min forleden. Kaka mi ble grei nok, men det var ikke noe spesielt ved den. Jeg fulgte nemlig en fast oppskrift, og la ikke til en egen vri, som ekstra vaniljesukker, eller kanskje sitronskall, så den kunne skille seg ut. Men sønnen min fulgte bare muffinsoppskriften sin sånn passe, og dermed ble de gørrgode og personlige.

En babà napoletano eller noen annurca-epler. Det ønsker jeg meg fra Ardone neste gang. Eller kanskje noen kannibaler.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. «Stefar» og «stemor» er bytta ut med «bonusfar» eller «bonusmor». Blir alt enklare då?

  2. Kva meiner vår bokmeldar om bøkene deira?

  3. Lystig og underholdende fra forfatter som får for lite oppmerksomhet

  4. Har Hollywood-profilen røyka sokkane sine?

  5. Sjokkerende bra om norskættet seriemorder

  6. Hun er ingen bestselger, men hun er god!

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse
  4. Litteratur
  5. Roman