«The Crown» - En helt spesiell historietime

«The Crown»-produsent Suzanne Mackie tror det britiske kongehuset er den samlende faktoren britene trenger når Brexit-usikkerheten brer seg.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Den svært påkostede storsatsningen «The Crown» på Netflix har fascinert langt flere enn svorne royalister. Seriens første sesong, som ble sluppet i fjor høst, følger den unge dronning Elizabeth i tiden før og etter kroningen, og gir samtidig et detaljert og nyansert bilde av noen av de viktige politiske hendelsene i etterkrigstiden.

Å skulle lage tv-drama om en av verdens mest kjente familier, er ikke nødvendigvis noen lett øvelse. På den ene siden vet vi veldig mye om dem, på den andre siden foregår store deler av familiemedlemmenes liv i en sfære som er lukket for de aller fleste av oss. Løsningen for «The Crown»-teamet ble grundige undersøkelser - og noen kvalifiserte gjetninger.

– Vi har seks briljante researchere som jobber fulltid med serien. Hele teamet møtes tre-fire-fem ganger i uka, noen ganger daglig, ofte hjemme hos manusforfatter Peter Morgan, hvor vi sitte ved det store bordet på kjøkkenet hans og diskuterer og planlegger. Vi snakker med folk som kjenner kongehuset godt, med historikere, vi bruker biblioteket og ser dokumentarfilmer. Og researcherne er med hele tiden, for hele dramaet er bygget opp omkring historiske hendelser, og da vil vi at det skal være så korrekt gjengitt som mulig. Noe av utfordringen har vært at vi også tar publikum med bak lukkede dører. Diskusjonene som foregår mellom kongeparet på soverommet, er selvsagt ikke loggført noe sted, så der må vi bruke intelligens og intuisjon for å forsøke å finne en følelsesmessig sannhet, eller i hvert fall et hendelsesforløp som det er sannsynlig at kan ha funnet sted, sier produsent Suzanne Mackie til Aftenbladet.

Les også

Netflix sender norsk sakte-TV

Ekteskapelige gnisninger

– I den første sesongen ser vi at det oppstår en del gnisninger mellom dronning Elizabeth og hennes ektemann prins Philip. Hvordan har dere jobbet for å skape disse scenene, hvor handlingen i stor grad foregår i lukkede rom?

– Det er sannsynlig å tenke at ekteskapet, slik det var på det tidspunktet, var utsatt for en del press. De var på mange lange, slitsomme reiser, og dronningen avlyste aldri noe, uansett hvor utkjørt hun måtte være. Prins Philip var en veldig livlig og talentfull mann, og det må ha vært vanskelig for ham å alltid gå to skritt bak henne, og å godta at jobben hennes var viktigst. Vi visste at han på et tidspunkt følte seg vingeklippet og at han måtte gi opp sin egen karriere, sier Mackie.

Mer om prins Philip

Hun kan også røpe at store deler av handlingen i den kommende sesongen vil handle om prins Philip. Sånn sett var det nesten for god timing at han nettopp skapte overskrifter over hele verden i forbindelse med at han gikk av med pensjon.

– Vi går mye inn i hans historie og bakgrunnen hans før han giftet seg med Elizabeth. Han har en bakgrunn preget av en del tragiske hendelser, så det er på mange måter en trist historie. Vi går også inn i hvordan det sosiopolitiske klimaet endret seg på 60-tallet, hvordan opinionen endret seg, med økende motstand mot monarkiet, sier Mackie.

Vi møter henne i Bergen under Nordiske mediedager, hvor hun er for å snakke om serien og kanskje vise en smakebit fra sesong 2. Det er allerede bekreftet at det vil bli laget fire sesonger av serien, og produksjonsselskapet planlegger to til etter det. Med så mye detaljerte skildringer av dronningen og hennes nærmeste krets, kan man jo undres over hva kongehuset selv synes om serien. Det har de imidlertid ingen klare svar på.

– Vi vet at de vet om oss, men vi ville ikke ha noen formelle møter med dem. Det har aldri vært meningen at kongehuset skal godkjenne prosjektet. Jo mer distanse det er mellom oss og dem, jo bedre er det. Men vi har hatt uformelle møter med folk som kjenner dem. Og vi har hørt rykter om at noen av de yngre medlemmene av kongefamilien har sett serien, og at de likte den. Vi vil jo gjerne at de skal like den, sier Mackie.

Kostbar produksjon

Serien har blitt omtalt med en prislapp på svimlende 100 millioner britiske pund, altså over 1,1 milliarder kroner med dagens kurs. Mackie mener at tallet kan være overdrevet, og at det muligens beskriver kostnadene på begge de to første sesongene, hvorav den andre altså ikke er sluppet ennå.

– Prislappen handler om at Netflix virkelig ville ha en serie i stor skala. Skal man fortelle en historie om kongefamilien, kommer man ikke utenom en lang rekke kostbare rekvisitter, da dette er folk som omgir seg med dyre ting i alle tenkelige settinger. Å skulle rekonstruere omgivelser fra 40- og 50-tallet er veldig dyrt. Og vi ville lage noe som aldri er sett før, og har lagt listen høyt. Det er en av fordelene med den vridningen man har sett i tv-markedet de siste årene - nå går det faktisk an å lage tv-serier med budsjetter som tidligere var forbeholdt storfilmer.

– Mange vil si at monarkiet er en anakronisme som har gått ut på dato. Hva er grunnen til at vi fortsatt er så opptatt av de kongelige?

– Jeg tror kanskje vi frykter alternativet. Mange briter er kritiske til at de kongelige skal ha så mye velstand og privilegier, men samtidig føles alternativet feil. Spesielt etter Brexit-avstemningen har dronningen skapt stabilitet og representert en indre styrke og en historisk kontinuitet. Hun representerer den britiskheten vi alle føler inni oss. En annen faktor er at de kongelige nesten har noe gudelig over seg. Vi forstår dem ikke, de er annerledes enn oss på så mange måter, og bor i en verden som er helt ukjent for de fleste. Det tror jeg det er lett å bli fascinert av, sier Mackie.

Stoisk ro

Akkurat denne alvorlige roen som dronning Elizabeth er kjent for, har ikke nødvendigvis gjort henne til en lett person å framstille.

– Det har vært en utfordring at hun framstår som så passiv. Grunnen til at vi likevel har fått det såpass godt til, har skuespilleren, Claire Foy, mye av æren for. Hun klarer å formidle de små nyansene, slik at publikum forstår at det som forblir usagt, kan være vel så viktig som det som blir sagt.

– Kjenner britene sin egen historie godt, eller opplever folk at de lærer noe nytt av denne serien?

– Noe av det kjekkeste med å jobbe med dette, er alle tilbakemeldingene vi får om ungdommer som ser serien og slår opp på Wikipedia for å lære mer om de historiske hendelsene vi tar opp. Jeg er veldig stolt av at vi har stimulert historieinteressen, og at dette er noe ungdommer snakker om på skolen.