God, gammel showrevy

REVYANMELDELSE: Det er ikke uten lyter, men Stavanger Revyteater, med sitt åttemannsorkester og klassiske showhumør, er alltid et kjærkomment innslag når de først dukker opp.

Her har Kristin Svensen, Pål Hjelm og Sigrun Eriksen i Stavanger Revyteater kledd seg ut som noen fra en annen kultur. En brannfakkel der altså, henta fra onsdagens premiere på «Absolutt humør».
  • Leif Tore Lindø
    Leif Tore Lindø
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Stavanger Revyteater: «Absolutt humør», Stavangeren, 2 timer (ink. pause), onsdag kveld, full sal.

Det går litt tid mellom hver gang, men kvartetten som har vært Løgnaslagets paljetterte og grandiose, historiske motstykke er velsigna tro mot både seg selv og den tradisjonelle suksessformelen når de først kommer. Sigrun Eriksen, Kristin Svensen, Pål Mangor Kvammen og Pål Hjelm representerer en fin balanse, et smittende humør og dyktig håndverk.

Pål Hjelm har, slik naturlovene og Moseloven tilsier, fått rollen som snoflepetter, som totlevase og han som gjør «feil». Hjelm er knallgod til å være vims, og han har en herlig og avvæpnende tilnærming til egen kroppsmasse.

Enten han «bommer» på dansinga, synger «feil» eller utnytter sin fylle tyngde i...vel, sin fulle tyngde. Kveldens morsomste øyeblikk kommer når han fånyttes prøver å stable en fluktstol på beina, helt på tampen av en litt for dryg affære om Ryfast, Finnfast, Rottfast, Fastfast, vissvass og andre veiprosjekter. Det er forøvrig et gjentagende tema i Stavangeren, men som repetisjonsøvelse rekker ikke veiene, bomstasjonene og rundkjøringene lenger enn til anklene på alle gjentakelsers mor: Før i tiå.

«Bomfast», et langt nummer der Pål Hjelm slåss - og til slutt taper - mot en fluktstol.

Jo, det er en utømmelig kilde til stoff, og nostalgi er slitesterkt av natur. Men altså, før var det sånn og slik og bedre og nå er det bare Facebook og redningsvest når ungene sykler..? Omatt og omatt og omatt. Det treffer kjernepublikummet som en komlemiddag i floraen av glutenfrie chiabattaer, men mimroramaen tar akkurat litt for mye plass.

Holder stilen

Men blåe kjoler og blått til lyst, altså. Her pløyes ingen ny revyåker. Det er kjente jaktmarker for revyfolk. Noen typer, gjerne med løyen hua, blaude ordspill og trekvart hjernekapasitet. Sigrun Eriksens «Fine meg» er fine og Kvammen henter fram ålraite utgaver av dra-te-trynet Preben jr. og Kurt Kevin. Noe flyter på sjarm, gjenkjennelse og godt håndverk. Noen steder har de også skrevet et stykke tekst som det lukter litt småsvidd av. Selv i nummer som disser litt i grunnvollene klarer de å holde sprudlevannet høyt, klaske opp brede smil og holde på stilen. Bra!

Det synges mye, omtrent annet hvert nummer, og et åttemannsorkester av toppfolk er helt suverent. Det er i realiteten de som gjør dette til noko anna og noko meir. Kvartetten synger godt, Kristin Svensen spesielt. De har litt stramming å gjøre i koringen hist og her, men de skal ha for å legge seg på et ambisiøst revynivå. «Bohemian Rhapsody» er ingen spøk.

LES OGSÅ:

  • 30 år med Stavanger revyteater
Sigrun Eriksens sologlansnummer «Fine meg».

Noe alvor har de lagt inn. Kvammens «Ein dag har de reist» er ytterst vemodig og fin, og Pål Hjelm klinker en i krysset når han synger om Viking og «kem ska di vinna for når ingen går?».

Første del avsluttes med en slags Siv Jensen-salat der kvartetten synger Stavanger-sanger i indisk, russisk, karibisk og irsk drakt. Og vet du hva? De har, jeg tør nesten ikke si det høyt, de har...det kan fort bli rabalder nå...de har, de burde nok latt være, altså, men de...kler seg ut! Nummeret i seg selv har styrken sin i ideen mer enn resultatet, men det blir på sitt underlige vis en fin apropos til de siste dagers absurde karnevalsdiskusjoner.

Les også

30 år med Stavanger revyteater: - Ikke sikkert at denne formen funker for ungdommer i dag

Gode i vernesonen

Andre akt er litt seigere enn første. Her gjør Kvammen en fin liten standup om teflonhjerner og menn som lyger «bare litt, men ligavel». Problemet her er at det er et par sekvenser som er for romslig redigert, som varer litt for lenge. Medleyen over døde popstjerner er ok, og igjen får Pål Hjelm rollen som rållskopp som ikke helt klarer å holde styr på hvem som lever og hvem som er borte. Mottoet «Bruk Hjelm» virker godt, men selv han blir dryg som bibliotekaren David Bøe som litt slapt vitser om verdensproblemer mens han på nydelig, klomsete vis bukserer på en kontorstol. Godt, absurd grep, men gi nå den sketsjen en liten stuss i nakken.

Finalen er en anelse dvask og oppnår ikke så mye mer enn å framvise dårlig jærdialekt og en dassas Hjelm i kvinneklær som blir drukna i et badekar. Det skal nevnes at den kvinnelige Hjelm er en uovervinnelig schlager hos premierepublikummet.

Stavanger revyteater er, som vanlig, godt nytt for alle som liker det klassiske formatet, det med mye sang, stort orkester, koreograferte bevegelser og store smil. Dette er en utrydningstrua art, og det er ytterst få som driver med aktivt vern. Det er heller ikke mange som gjør det like godt i denne vernesonen som Stavanger Revyteater. Du må sluke og like formatet for å nyte showet, og «Absolutt humør» er ikke en forestilling uten lyter. Men for en kveld blått til lyst? Absolutt.

Publisert:
  1. Stavangeren
  2. Humor
  3. Underholdning
  4. Pål Mangor Kvammen
  5. Anmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. – Vi vet nå at munnbind demper smittetrykket ganske vesentlig

  2. Disse korona­reglene gjelder nå

  3. 8 myter om koronavaksinen

  4. Marcus (8) er koronasmittet. Det var ikke åpenbart for noen. Så ble det for første gang masse­testing på skolen

  5. Premier League-kamp stanset: Tilskuer får medisinsk behandling

  6. Gjester evakuert etter melding om gasslekkasje på Sola Strand Hotel