Lykken er en LP du ikke har

Det er ti tusen år siden alle mennesker på kloden var jegere, fiskere og sankere. Men instinktet lever.

– Samlerinstinktet ligger dypt i oss. Pluss at jeg liker å sette på vinyl. Det er noe annet enn å bare laste ned filer fra Spotify, sier Gunhild Bjaalid.
  • Thomas Ergo
    Thomas Ergo
    Journalist
Publisert: Publisert:

Inne på Metropolis i Stavanger, hakket mer kjent for alkoholfrie ungdomsarrangementer, bugner det av gamle pappesker fra Gartnerhallen, Del Monte og ølkasser fra Tou. Lutende over kassene med LP-er har vi jegerne og sankerne, flertallet lutende menn i 40-åra. Menn med briller, tatoveringer og gråstenk i håret. Én og annen med svart, kvadratisk og litt loslitte veske. Innerst i lokalet, bak noen plastikkasser merket S - S for Stone Roses/Ian Brown, Sonic Youth, Smiths + relatert og Stereolab - står Johne Fosså og selger plater som selger seg av seg selv. Dette har han gjort siden 1987, da han arrangerte den første platemessa på Folken. De neste åra skulle CDen utkonkurrere LP-en uten at de troende lot seg affisere.

Etterkommere av sankere og jegere. Metropolis, Stavanger, år 2017.

Platemessene har hvert eneste år, ifølge Fosså, vært tjåkfulle som et grønnsakstorg fra gode gamle dager. Her jaktes det nå på alt. Billige plater. Gamle plater. 90-tallsplater. De vanlige, kjedelige tingene, som Bob Dylan, Rolling Stones og Deep Purple. Men også nyere band. Det finnes noen kasser for CD-nostalgikerne. Og siste hipsternytt er obskure utgivelser på kassett. Ved et bord står for eksempel en haugalending med artistnavnet Svart kaffi og selger musikken sin innspilt på Denon 4 spors-kassetter, fordi det gir «den crispy, gode lyden». To for 100,-

Svart Kaffe. Denon 4-spors. To for 100,-

– Jeg jakter på mange plater, men jeg tar det innimellom, sier Johne Fosså, mens han bytter trykte plater mot trykte sedler.

På lista over LP-er han selv jakter på troner følgende øverst:

Originalen til Outside (1995) av David Bowie. – Eg har ´an. Men ikkje i original. Den e et hekkan å få tag på.

Den første til Sex Pistols med poster og singel oppi. – Skal du ha den strøken må du opp i flere tusen.

Den første av Kraftwerk med Vertigos spiral-label.

Les også

29 ting du kanskje bør vite om påsken

Hva skjedde Skjærtorsdag, og hvorfor er vi så opptatt av påskekrim? Er marsipan en påskegreie, og hva er nå egentlig…
Lykken er... for eksempel en LP utgitt av det obskure Oslo-bandet The Tables, mener samleren Johne Fosså.

500 eks pluss 100

– Har du kjøpt noe i dag da?

– Ja, sier han og fisker fram ei plate av bandet The Tables.

– Se. Oransje vinyl. Det er fantastisk.

– Og The Tables er…?

– Det er et obskurt Oslo-band. Trykket i 500 eks pluss 100.

– Kjøpte du den på grunn av fargen på vinylen eller musikken?

– Det er steinbra musikk. Jeg kjøper ikke plater hvis musikken ikke er bra.

– Hvis vi skulle ha snakket med en genuin samler som er på platejakt nå. Ser du noen?

– Du kan jo snakke med Gunhild, sier Fosså, og nikker mot dama ved siden av oss.

Gunhild Bjaalid tråler ei kasse med den ene hånda, og har en bunke vinyl i den andre. Det slår oss ikke umiddelbart at vi står ved siden av en organisasjonspsykolog ved universitetet, eller ei dame som i visse miljøer er kjent som DJ Raw. Vi hilser og spør om vi kan få se hva hun har kjøpt.

Tor (sammen med Hilde) Staurland fant et Stevie Wonder-album han måtte ha. Til høyre én av de yngre sankerne: Mikaela Mundal.

Bush Theatre i London

Det første er Boards of Canada, med plata Music has the right to children (1998).

– Jeg kjenner ikke så godt til dem, men jeg har lest om dem, og sjefen har anbefalt dem, sier hun og blunker til Fosså.

– Og så liker jeg coveret. Det er litt 70-talls. Blurred. Det minner om en gammel Vertigo-label. Jeg har hørt litt om dem. Jeg leser mye om musikk. Er jo nerd.

Andre kjøp: Maxinquaye (1996), debutalbumet til artisten Tricky.

– Engelsk hip hop. Den har jeg fra før, men bare på CD, og CD spiller jeg ikke lenger. Jeg kjøper de beste tingene om igjen på vinyl. Tricky betyr mye for meg. Jeg var hans DJ i en periode. Jeg og Anne Halvorsen. Vi varmet opp for ham på flere konserter. Bush Theatre i London på midten av 90-tallet. Der spilte vi for rundt 3000. Quart-festivalen i Norge. Tricky har spilt for Massive Attack. Han var med på de første platene deres, før han gikk solo.

Les også

Dårlig tid på vei til påskeferien: 166 fikk bot og 17 mistet førerkortet

UP-sjef Terje Oksnes er oppgitt over egoister som utsetter andre bilister for fare.

En annen feeling

Tredje kjøp: Changes av Charles Bradley (2016).

– Charles Bradley er en morsom fyr. Han har levd av å være James Brown-imitator, og ga ut sin første plate da han var over 60 år. Det ble en kjempesuksess. Jeg tror han har gitt ut tre plater. Jeg har to fra før, men ikke denne. Changes er cover av en gammel Black Sabbath-sang. Han covrer den veldig bra.

Mye spennende på F.

– Hva er det med denne vinyljakta?

– Samlerinstinktet ligger dypt i oss. Pluss at jeg liker å sette på vinyl. Det er noe annet enn å bare laste ned filer fra Spotify. Det er en helt annen feeling. Det er ikke noe som er kjekkere enn å gå på platemesse. Det er det kjekkeste jeg vet.

PS: Gunhild Bjaalid er DJ på Tvang-festivalen på Figgjo lørdag 22. april. Trekkplastre: Ingenting, Orango, Bodies (med Terje Winterstø Røthing fra Skambankt og Kaizers, og Simon Harmer fra Mighty Dogfood) og Frynsete på nervene.

Les også

  1. Podkast: Dette er årets beste påskekrim

Publisert:
  1. Musikk
  2. David Bowie
  3. Rolling Stones
  4. Kraftwerk
  5. Figgjo

Mest lest

  1. Sprer juleglede med hjemmelaget kostyme

  2. Hun sto på store scener i 25 år, så ble hun plutselig borte. Hva skjedde?

  3. Slik så banen ut på kampdag

  4. Koronatrøbbel for NRKs team i sjakk-VM