Svenske tilstander

SHOWANMELDELSE: Mine små innvendinger har fint lite å stille opp med når ABBA-feberen nesten fikk mørtelen mellom mursteinene i Kuppelhallen til å løsne.

Inger Lise Rypdal, Rita Eriksen, Jannike Kruse, Espen Grjotheim og Tommy Fredvang spiller fire ABBA-show i helgen, og de kommer tilbake i høst. Foto: Anders Minge

  • Leif Tore Lindø
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Show, «Vi elsker ABBA: Thank You For the Music», 1 t. 40 min., Kuppelhallen, fredag kveld, utsolgt

ABBA er, helt objektivt sett, det største rælet OG det mest geniale popverden har framavla. Den svenske firerbanden var et musikalsk stafettlag broderfolket ikke har sett makan til og vi ikke vært i nærheten av. ABBA er tyggidiskoens arnested OG popmusikkens Beethoven. Det er avskyelig kalkulert formelpop OG melodiintuitivt så lekkert at det setter dagens popsnekkere i forlegenhet. ABBA er også showbisnissens dypeste sekk og lengste halmstrå, noe som alltid funker, går rett hjem og kan gjøres igjen og igjen and again and here we go again, we know the start, we know the end. Masters of the scene, som de selv så treffende har skrevet.

Dette ABBA-showet har gått for fulle mugger i Oslo, og nå er de på sirkusturné. To av dem, Tommy Fredvang og Rita Eriksen, er våre folk. De er fem på scenen. Om det er Anders Magnus eller Sven Egil Omdal som har hatt ansvar for å regne ut antall medlemmer i ABBA, vites ikke, men det litt snåle oddetallet er greit nok. Dette er IKKE en musikal eller en tribuet der fire stykker spiller Agnetha, Björn, Benny og Anni-Frid. det gjør det også innimellom, men her synges det først og fremst ABBA, og det synges godt. Med fynd og klem og drama og svenska kjöttbullar. Det er plenty anledning til at sjunga med, danse, veive med armene som Lundestad på Nobel-konsert og praktisere den noble kunsten å klappe på 1 og 3.

Rita Eriksen synger ABBA som om hun aldri har gjort annet (noe hun heldigvis har). Foto: Anders Minge

Alle fem får sine soloøyeblikk. Stavangerkamerat Tommy Fredvang tar seg av rocken (vi bruker rock-begrepet svært løst). Han har også, minst to steder, rollen som mannlig godtepose, hvis det er lov å si. Begge deler fikser han finfint. Farmor Inger Lise Rypdal forteller om du han var ung, blant annet i et passiar av den elleville typen der hun forteller at hun var millimeter fra å bli med i gruppa ABBI. Espen Grjotheim legger i en neve kraftfor og drar en Chess-låt og Rita Eriksen synger «Chiquitita» nydelig. ABBAs absolutt beste sang - helt objektivt sett - «The Winner Takes it All» er det Jannike Kruse som legger masse drama og livsskuffelse i, til 3 ganger 19,5 i stil og en applaus som ennå ikke helt har lagt seg. Mest synger de sammen, harmonisk og fint, godt samkjørt og godt balansert mellom softe kjensler og flashy hu-hei-hvor-det-går.

Dette ABBA-showet pløyer like mye nytt land som en Derrick-reprise, men i motsetning til de tyske kriminalgåtene har ABBA tålt tidens gnagende tenner. Det er ikke stor kulturrådstøtta kunst, det er like ekte som ballrommet på IKEA, altså er det veldig kjekt. Feelgood til tusen. Det får så være at Kuppelhallen nå føles litt som et lageranneks til de nye salene i Konserthuset. For både lyd, lys og totalopplevelse er det godt vi skrapte sammen noen kroner og bygget et nytt konserthus.

Tommy Fredvang er mannlig godtepose blant hoine damer, hvis det er lov å si. Foto: Anders Minge

Folk kommer til å kose seg på seg både gledeseksem og lumbago på disse showene, ingen tvil om det. Likevel er det én ting som reint showfaglig svikter her. Kontoen for koreografi, innøvd dans og likesinna bevegelser må ha vært slunken. Ok, så er det ikke noen musikal, men de rytmiske bevegelsene begrenser seg stort sett til å så i dramatisk posisjon på ene siden av scenen, for så å trave over på motsatt side og innta dramatisk posisjon der. Pluss litt tørrjokking på de sexy sangene. Greit nok, men ikke topp quality. Jevnt over blir man mye mer imponert over dem som utfører dette, band og artister, enn av dem som har tenkt ut showet.

Rållse-ABBA, med nestenmedlem Inger Lise Rypdal. Foto: Anders Minge

De som har sikra seg billetter til neste runde kan bare finne fram platåskoene og børste støv av LP-platene, for dette er det virkelig schwung over. 32 sanger, noen originaltro og noen godt ommøblerte, er godt utbytte. Favorittene dine kommer, men kanskje i tangoversjon eller som oppussa ballade. Når «Dancing Queen», ABBAs ubestridt nest beste sang - helt objektivt sett - runger i annekset mot slutten er det spontan reisning i salen, hvis det er lov å si. Det er i det hele tatt en potent forestilling, med noen skjønnhetsfeil og kjipe innsparinger i planleggingen. «We Love ABBA» vil glede 9 av 10 (nye forestillinger til høsten) for de faglige innvendingene vil koke bort i «Waterloo», «Mamma Mia», «Take a Chance» og resten av det godt framførte og smått geniale rælet fra vårt oljeløse naboland.

Inger Lise Rypdal forteller om da hun - angivelig - fikk tilbud om å bli med i ABBA, men prioriterte Prøysen-forestillingen «Hompetitten». Foto: Anders Minge

Publisert:

Mest lest

  1. Gult farevarsel: Kan bli vindkast opp mot 30 m/s ved kysten på mandag

  2. Planen var bobiltur på 3000 kilometer. Det ble 15 – til Ølberg

  3. Prestens datter døde - nå er han regionleder i Human-etisk forbund

  4. Konge­familien i sommer­modus

  1. ABBA
  2. Tommy Fredvang
  3. Konsert
  4. Anmeldelse
  5. Sceneanmeldelse