30 ting du kanskje bør vite om påsken

Hva skjedde Skjærtorsdag, og hvorfor er vi så opptatt av påskekrim? Er marsipan en påskegreie, og hva er nå egentlig påskeharen? Her er 30 ting du bør vite om påsken.

Denne artikkelen ble publisert første gang i 2017.

RELIGION:

Faste: Tiden før påske omtales som fastetiden, og den varer i 40 dager. Fra gammelt av var det en periode for faste, altså en periode med et enklere liv. Mange steder innledes fastetiden med karneval (farvel til kjøttet) – men i Norge registreres det ikke mindre salg av kjøtt i fastetiden enn ellers i året.

Pesach: Jødisk påske til minne om at Israelsfolket rømte fra fangenskapet i Egypt for drøyt 3000 år siden. Fortellingene står i Bibelens Andre Mosebok.

Påske: Ettersom Jesus var jøde, feiret han og disiplene pesach. Påsken er helt sentral i kristen tradisjon fordi Jesus ifølge Bibelen døde og sto opp igjen i påskeuken. Påskefortellingene finnes i Det nye testamentet - i evangeliene etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes.

Palmesøndag: Til minne om da Jesus og disiplene dro inn i Jerusalem for å feire den jødiske påsken. Han ble ifølge Bibelen møtt av folkemengder som la palmegreiner foran Jesus da han red inn i byen.

Skjærtorsdag: Feires for å minnes det siste måltidet Jesus og disiplene delte, et måltid som er utgangspunktet for nattverden som fortsatt feires i kristne kirker. Under dette måltidet røpes det at disippelen Judas skal forråde Jesus ved å overgi ham til romerne, som var okkupasjonsmakt. Ordet skjærtorsdag betyr renselsestorsdag.

Langfredag: Dagen da Jesus ble dømt og korsfestet. Navnet kommer muligens av at denne dagen føltes lang fordi den var preget av sorg og fordi det skulle gjøres bot gjennom hardt arbeid. Tidligere skulle ikke barna leke denne dagen. På engelsk heter dagen Good Friday. I norsk tv er dagen reklamefri.

Påskeaften: Lørdagen mellom Langfredag og Påskedag. Fra gammelt av en dag som ble markert på stille vis, med faste og meditasjon.

Første påskedag: Søndagen markerer Jesu oppstandelse fra de døde og er en av de viktigste dagene i kristen tradisjon. Andre påskedag er også fridag, men har liten religiøs betydning.

Påskeevangeliet: Samlebetegnelse på de påskefortellingene som er gjengitt i evangeliene etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes.

Påskesalme: Sanger med innhold som handler om påskens fortellinger og budskap. «Jesus lever, graven brast» og «Påskemorgen slukker sorgen» er eksempler på mye brukte påskesalmer.

Den stille uken: Dagene fra Palmesøndag til påskedag. Også kalt Den hellige uke, Pasjonsuken eller Den store uke.

Påskelam: Både et offer og en matrett – i jødisk tradisjon spises påskelam til minne om lammet som ble ofret, noe som bidro til å frigjøre Israelsfolket i Egypt. Ifølge kristen tradisjon spiste Jesus lam til påskemåltidet til minne om denne hendelsen, og han er selv omtalt som offerlam.

Påskeopptog: Særlig i katolske land arrangeres det ofte spektakulære opptog til minne om Jesu vandring til Golgata, der han ble korsfestet. Spesielt kjent er de spanske opptogene, samt filippinske der deltakere pisker seg selv til blods. Mindre dramatiske er påskevandringer der ulike kristne trossamfunn går gjennom norske byer, blant annet Stavanger.

ANDRE TRADISJONER

Påskeegg: Dekorerte egg er en tradisjon som er eldre enn den kristne påskefeiringen, og den er knyttet opp mot fruktbarhetssymbolikk. Egg er også brukt i kristen sammenheng som symbol på skapelse og livets kraft. Ofte deles det ut påskeegg fylt av godteri påskeaften eller påskedag.

Påskeharen: Den eneste haren i verden som legger egg – en tradisjon som står sterkt i flere vestlige land. Ingen vet hvor myten kommer fra, og teorier varierer fra at den er en arv fra gresk mytologi der haren opprinnelig var en fugl, til en forestilling om at noen skulle tegne et påskelam, men tegnet så dårlig at det liknet en hare. Haren regnes også som symbol for den keltiske gudinnen Astarte.

Gulfargen: Påsken er gul, og det skyldes antakelig inspirasjon fra naturen. Solen vender tilbake om våren, kyllingene klekkes, gule blomster blomstrer. Gulfargen er ikke religiøst begrunnet, den liturgiske fargen i påsken er fiolett fram til langfredag, og hvitt fra påskeaften.

Påskereisen: Aftenbladets egen påsketradisjon fra 1993. Daværende sjefredaktør Thor Bjarne Bore (1938–2019) leverte nye geografioppgaver til jul og påske (og noen ganger til sommeren) til og med julen 2019.

Påskelabyrinten: NRKs geografiske skattejakt som sendes i påsken, lansert og ledet av reporter Viggo Valle så tidlig som i 1987.

Påskekrim: Regnes som et særnorsk fenomen som stammer fra en veldig vellykket reklamekampanje fra forlaget Gyldendal som i 1923 kjørte store annonser for boken «Bergenstoget plyndret i natt» dagen før palmesøndag. Brukes nå om krim som lanseres i forbindelse med påsken – både bøker, filmer og tv-serier. Filosofisk anlagte mener for øvrig det kan være en sammenheng mellom interessen for krim i påsken og historien om rettssak og straff som skildres i påskeevangeliet om Jesus.

Påskeoratoriet: Musikkverk skrevet av Johann Sebastian Bach, første gang oppført 1. påskedag 1725. Verket er bygget på Bibelens påskefortellinger og framføres fortsatt ofte. «Jesus Christ Superstar» er en rockeopera basert på Bibelens fortellinger.

The Gathering: Et datatreff som ble etablert i 1992. Siden 1996 har TG vært lagt til Vikingskipet på Hamar hver påske og har samlet flere tusen spillinteresserte.

LITT AV HVERT

Påskefilmer: Ikke like populært som julefilmer, men det finnes noen filmer som forteller, eller forholder seg til, Bibelens påskefortellinger på kunstnerisk vis. Den hippieinspirerte rockeoperaen «Jesus Christ Superstar» ble filmet i 1973, «Jesus of Nazareth» (1977) er også verdt å se, Martin Scorseses «Jesu siste fristelse» (1988) og Mel Gibsons «The Passion of the Christ» (2004) førte til mye debatt, og Denys Arcand «Jesus av Montreal» (1989) er en poetisk dobbelhistorie.

Påskeformelen: Første påskedag faller på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Dette innebærer at Påskedag kan være så tidlig som 22. mars, og så seint som 25. april.

Påskeferie: Undersøkelsene spriker, men de viser at de aller fleste nordmenn blir hjemme i påsken – opp mot 85 prosent (også når ikke koronaviruset holder oss hjemme). Om lag halvparten av de som drar på ferie, drar til fjells, noen statistikker viser at det kan gjelde så få som 3-5 prosent av befolkningen. Rogalendinger er blant de ivrigste ferierende, nordlendinger og hedmarkinger blant de mest hjemmekjære.

Innbrudd: I årene 1995-2005 økte innbrudd med 37 prosent i påskedagene. Økningen er nå kraftig redusert på grunn av ulike tiltak – som alarmer og nabohjelp.

Kvikklunsj: Har vært i salg siden 1937, med unntak av årene 1941-1949, og spises hovedsakelig i påsken. Statistikk viser at hver nordmann spiser ni Kvikklunsj-plater i løpet av et år, tre av disse i påsken.

Appelsiner: Tallene varierer fra kilde til kilde, men Aftenposten har skrevet at nordmenn spiser 20 millioner appelsiner i løpet av påsken. Det tilsvarer om lag 3000 tonn av den søte og saftige sitrusfrukten.

Marsipan: Egentlig er det ingen grunn til at marsipan er et påskeprodukt, men fra gammelt av var marsipan en luksusvare folk flest bare kunne unne seg et par ganger i året – som jul og påske. Nå spiser nordmenn om lag 26 millioner marsipanfigurer og marsipanpølser i påsken, hvis vi skal tro Aftenposten sine tall.

Påskeøya: Vel, det er strengt tatt ikke noe veldig påskete over øya i Stillehavet som tilhører Chile. Men øya ble oppdaget av den nederlandske admiral Jakob Roggeveen som kom til øya 1. påskedag 1722. Strengt tatt er det ikke han som oppdaget den, det bodde jo flere tusen mennesker der da han gikk i land, men han ga øya navnet Påskeøya. I dag brukes flere navn – blant annet Rapa Nui.

Påskeaviser: Avisene påskeaften var lenge ren hermetikk der alt stoffet var forhåndsprodusert. Men fra tidlig på 1990-tallet begynte noen, deriblant Aftenbladet, å lage fersk nyhetsavis også påskeaften. I år kommer er det fortsatt både hermetikk- og ferske aviser denne dagen.

Kilder: Bibelen, Store Norske Leksikon, Aftenbladets arkiv, Aftenposten, Landbruksdepartementet, Wikipedia, Nysgjerrigper.no m.fl.