Optimisme før døden

Gode sanger, og litt varierende innpakning, fra ettertenksom gauk.

Velan: «Men fyst ska me leva» (Vel:lyd)

Olav Veland Thu fra Sandnes ga ut et godt album for et år siden. Her er ett til, og det er nesten like godt. Oppfølgeren kom fort, kanskje litt for fort. Visesangeren er nok en bedre melodisnekker og sanger enn han er produsent, men de to første disiplinene utfører han godt. Han skriver også nære, varme og relevante tekster som kretser rundt en slags tilstedeværelse i livet. Akustiske gitarer og piano, forsiktige trommer, elgitar og munnspill danderes – med litt vekslende hell – rundt fine viser, noen med optimisme, andre med vemod. «Memento mori», men før det skal livet leves og nytes. Velan synger sårt og fint om savnet etter mor, akkompagnert av fine gitarer og stryk. «Når det tar slutt» er en nesten eggumsk, snål liten sang om å oppsummere eget liv.

Han lager mye fint, Velan, og når han synger at «kanskje dette e den siste sangen eg skrive», så tviler vi sterkt på det. Kom gjerne med mer!

Beste spor: «Men fyst ska me leva», «Mor».