Hvem er vakrest i landet her?

SAKPROSA: Denne tegneserieboken om skjønnhetstyranniet er visuelt tiltrekkende, ytterst pedagogisk og byr på et lite paradoks.

Liv Strömquist er blant Sveriges mest bejublede og prisbelønte tegneserieskapere. Nå er hun aktuell på norsk med «Inne i speilsalen».
  • Anna Serafima S. Kvam
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Liv Strømqvist: Inne i speilsalen. Sakprosa. 172 sider. Forlaget Manifest. Oversatt av Trude Marstein.

Jeg glemmer aldri Britney Spears’ offentlige sammenbrudd i 2007. Fotografiene av popidolet som lot hårmanken barberes av gikk verden rundt. Hva betydde dette? Sammenbruddet kan forstås delvis lys av sosiologen Chris Rojeks teori om superkjendiser. Når de opplever at sitt offentlige bilde stemmer veldig dårlig overens med den private identitetsfølelsen, kan det lede til ekstreme, visuelle protestaksjoner. Var det slik indre splittelse Britney gjorde opprør mot?

Chris Rojeks teori er et av eksemplene på medieteknologien og skjønnhetsidealenes konsekvenser som tematiseres i Liv Strömquists «Inne i speilsalen». Hun reflekterer videre rundt hva som skjer når alle – gjennom sosiale medier – blir fanget i en kjendis-aktig splittelse mellom oss selv i verden og oss selv på skjermen: «[D]et er veldig vanskelig å vise fram et bilde uten også å bli tyrannisert av bildet sitt.» Resonnementet presenteres innimellom et arsenal av såre, tørre og latterbrøl-fremkallende ansikter og figurer.

Feministisk utgangspunkt

Strömquist er blant Sveriges mest bejublede og prisbelønte tegneserieskapere. I likhet med flere tidligere samlinger har denne utgivelsen – oversatt til norsk ved Trude Marstein – et feministisk utgangspunkt. Ikke minst er den preget gjennomgående av aktiv dialog med vitenskapelig teori. Gjennom fem kildebelagte kapitler stifter vi bekjentskap med filosofer og essayister, eventyr og bibelfortellinger. Både Nefertiti, Marilyn Monroe og Det gamle testamentets Rakel introduseres i Strömquists appetittvekkende fargepalett. Tegneserieskaperen veksler altså mellom presentasjoner av historiske kvinner hvis berømmelse er definert av utseende, og teorier som kan kaste lys over enkelteksemplene og vår samtid.

Noen grunnleggende spørsmål løper som fargerike tråder gjennom det hele: Hvordan har sammenhengen mellom fysisk skjønnhet og tilgang på materielle goder forandret seg gjennom historien? Hvorfor er vi mer fiksert på fysiske skjønnhetsidealer enn noensinne? Hva skjer når moderne mennesker forsøker å gjøre skjønnhet til en vare vi kan kontrollere? Hva er egentlig skjønnhet?

Formidlingstalent

Strömquist har et stort talent for formidling. Gjennom enkle – men aldri humørløse – tegninger forklarer hun: På 1970-tallet hadde den vestlige forbrukerstand fått dekket sine materielle behov, og markedet måtte se seg om etter nye metoder for å sikre vekst gjennom forbruksjag. En mulighet som ble grepet, var å fremstille seksualitet som en «ny type status og kompetanse». I kombinasjon med menneskets hang til å herme våre forbilders begjærsobjekter – for eksempel Kim Kardashians hårprodukter – kan dette bli en giftig miks som tenderer mot mer forbruk og kjendisfiksering.

«[ ...] kanskje, mine venner, kanskje var det slik det gikk til!!!!» ler Strömquists fortellerstemme rått, etter å ha presentert det teoretiske resonnementet. Med slike tvisynte forbehold gir hun den lettbeinte fremstillingen nødvendige nyanser. Det er også mange andre faktorer som må forstås og forklares. 

Strömquist begir seg da også ut på en diskusjon om foto- og skjermteknologien som gjør at vi bruker mer og mer tid på å dykke inn fotografier og bilder av andre mennesker. På den måten gir hun tegneserieform til flere av problemstillingene som brageprisvinner Lena Lindgren skrev om i utgivelsen med det megetsigende navnet «Ekko»: Hva skjer når vi trer inn i en speilsal, bare stirrer og stirrer – på fotografier av «verdens vakreste» og oss selv?

Ørlite paradoks

En konsekvens er at skjønnhetsidealene reduseres til det som kan oppfattes som skjønt på et fotografi. Strömquists visuelle fremstilling av fotografiapparatets effekt på vårt blikk er virkelig sterkt. I forlengelsen av dette fremstår det ørlite paradoksalt at forfatteren ikke har presentert oss for en mer mangfoldig bukett av tegneseriefigurer. For all del, her reproduseres ingen dårlige idealer, og figurenes kroppsfasong, alder og hudtone er variert. Men hvor er jentene i rullestol? Hvor er de skadde og syke? Hvor er de aller tjukkeste og aller tynneste?

Rett nok er det ikke bokens viktigste ambisjon å utøve et opprør mot rådende idealer. Strömquist vil først og fremst forklare og forstå tingenes tilstand. Men kunne hun fått til begge deler?

Vel, vel. Det er til syvende og sist udelt gledelig at Strömquists strek, humor og intellekt introduseres for norske lesere. Enten du vil lære mer om medienes kjendisdyrking, er ute etter introduksjoner til noen av vår tids mest innflytelsesrike teoretikere, eller ganske enkelt vil forstå mer av egne komplekser, er «Inne i speilsalen» et ypperlig sted å begynne.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Spennende og varm og nydelig og ekkel

  2. Godt om vennskap, farskap og mannsrollen

  3. 20 bøker om samme helt – kan det gå bra?

  4. Ingen har tidligere vunnet den inter­nasjonale Booker–prisen to ganger. Kan denne neder­landske for­fatteren bli den første?

  5. Da broren dro til Syria som IS-medlem

  6. Fylt til randa av kunn­skap og reflek­sjonar. Og frykteleg kei­sam

  1. Bokanmeldelser
  2. Sakprosa
  3. Bokanmeldelse
  4. Anmeldelse
  5. Litteratur