– Man kan ikke ta patent på å være «kristenpartiet»

HELGEINTERVJUET: I 123 år har tidsskriftet «Kirke og Kultur» diskutert hva kristne verdier er. Redaktør Dag Kullerud mener verdikampen mellom Sylvi Listhaug (Frp) og Knut Arild Hareide (KrF) er blitt et salig kaos.

Her i Oslo domkirke er det rom for ettertanke. Det rommet mener Dag Kullerud er nødvendig i dagens debatt om kristne verdier. Foto: Finn Våga

  • Magnus Kallelid
Publisert: Publisert:

Dag Kullerud går inn gjennom kirkedørene. På noen sekunder er trafikkstøyen utenfor Oslo domkirke stilnet, erstattet med et like øredøvende vakuum. Der ute går det raskt, her inne sitter folk i dyp ettertanke og lukten av stearin.

Kanskje kan man også beskrive Kulleruds tidsskrift slik. I «Kirke og Kultur» tenkes det langsomme tanker midt i all støyen.

- Tidsskriftene er enormt viktige fordi artikkelforfatterne kan bruke mange flere setninger og ord når de resonnerer og argumenterer. Da blir det også mer presist. Det er utrolig viktig i en medietid der alt skifter fra minutt til minutt. Vi trenger dette langsomme og ettertenksomme, det som bidrar til at vi fortsatt har en hukommelse. Det er enormt viktig å kjenne til hvordan motsatte krefter i Norge har virket sammen til å bidra til det samfunnet vi har i dag, mener Kullerud.

Møtet i kirkedøra

Han snakker om en verdikamp. Gjennom de 123 årene «Kirke og Kultur» har overlevd som tidsskrift, har det handlet om denne. Da prestene Christopher Bruun og Thorvald Klaveness startet opp i 1894, ville de åpne kirkedørene for kulturlivet.

- Det var en solid motsetning mellom det kulturlivet som utviklet seg i kunsten, litteraturen og avisene, og det vi må kunne kalle en kirkelig konservatisme. Den gang var «Kirke og Kultur» et programskrift. Dette skillet mellom Kirken og kulturlivet varte til langt oppå 1960- og 70-tallet. I dag er Kirken kanskje den mest brukte kulturarenaen i landet. Så vi har endret karakter, det er jo ikke noe å kjempe for lenger.

Dag Kullerud er opptatt av at selv Hans Nielsen Hauge og Lars Oftedal har vært en del av en evig verdikamp i kirken. Foto: Finn Våga

Nå er tidsskriftet mest opptatt av dette møtet her i kirkedøra, mellom religionen på innsiden og samfunnet på utsiden.

Foruten en lang karriere som romanforfatter og journalist både for NRK, Aftenposten og Dagbladet, har kirkens møte med samfunnet ofte vært et tema i Kulleruds bibliografi. Senest i fjor kom en bok om hvordan Bibelen har formet norsk kultur og samfunnsliv.

En kamp om å være god

Og i vinter bestemte tidsskriftet seg for å lage et nummer om politikk og verdier som kommer i neste uke, uten å vite at dette temaet skulle få en ganske stor relevans midt i valgkampen.

At det skulle bryte ut full krig i mediene om fattigdomsbekjempelse, klima, K-en i KRLE-faget og skolegudstjenester. At KrF-leder Knut Arild Hareide og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug skulle knives om de kristne velgerne, om å representere de kristne verdiene, om å ta vare på den kristne kulturarven.

Les også

I helgen er det verdidebatt i Stavanger: Listhaug trekker seg fra debatten

Innvandrings- og integreringsministeren dropper verdidebatt mot blant andre Knut Arild Hareide (KrF), Hadia Tajik…
Les også

Hareide kritiserer politikere for å utnytte kristne verdier

Knut Arild Hareide sa andre politikere bruker kristne verdier for å stenge enkeltgrupper ute av samfunnet, da KrF holdt…
Les også

Hadia Tajik: - Hvis man slikker en imam, så må man vaske munnen sin

Hadia Tajik nekter å si hva hun egentlig mener om Sylvi Listhaug (Frp).

Kullerud mener den såkalte verdidebatten er blitt et salig kaos.

- Jeg syns debatten er merkelig. Det blir så fort en kamp om hvem som er de gode og hvem som er de onde. Man kan ikke ta patent på å være «kristenpartiet». Det blir en form for annektering av det kristne.

- Da snakker du om KrF og Frp?

- Ja, i den grad man snakker om at det er de som er de rette forvalterne av kristen kulturarv. Det er mange kristne som har helt andre politiske synspunkter enn disse, som til sammen utgjør en marginal gruppe. Ordet «kristen» blir brukt både som et smykke og som et våpen mot andre partier. Men hva er det som gjør KrF mer kristent enn Arbeiderpartiet og Høyre, annet enn at de som er der kaller seg kristne?

- KrF bruker mange ord vi kjenner igjen fra Bibelen?

- Jo, men det er ikke mer kristent for det. Listhaug og til dels Hareide mangler et selvkritisk blikk, de ser ikke hvilken makt de har til å definere hva disse kristne verdiene skal være.

Dag Kullerud mener Knut Arild Hareide (KrF) og Sylvi Listhaug (Frp) mangler et selvkritisk blikk. Her er de i debatt på Evangeliesenteret i Østfold sammen med Tone Wilhelmsen Trøen (H). Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

- Du har selv vært journalist i dagspressen i alle år, med mye av denne makten til å definere?

- Jo, jeg har vært en del av det. Jeg har vært med på å sette dagsorden og definere hva som skal diskuteres. Og det er mange ganger jeg tok feil, det er ikke alt som står seg den dag i dag.

En meningsløs nostalgi

Kullerud vil i det store og hele bort fra debatten om kristne verdier i valgkampen.

- Å begynne å definere kristne verdier politisk, synes jeg er veldig vanskelig. Da er det bedre å snakke sekulært om verdier. Om hvordan vi skal ta vare på demokratiet, utvikle det og hegne om ytringsfriheten. Og ikke minst, hvordan vi skal takle de økologiske utfordringene, klimaendringene og forvaltningen av jordens ressurser. Det er mye bedre å bruke den typen språk enn å sette merkelappen «kristen» som en overordnet betegnelse.

– Det å hegne om den kristne kulturarven blir en form for nostalgi der man prøver å gripe fatt i noe som er svært diffust, mener Dag Kullerud. Foto: Finn Våga

Han vil i det hele tatt legge valgkampens moteord «kulturarv» dødt.

- Det å snakke om en kristen kulturarv gir ikke mening i seg selv. Kristne har gjennom sin praksis ofte stått i motsetning til hverandre. Det har vært verdikamper og kulturkamper gjennom hele historien, og hva mener man da med «arv» i entall? Det blir absurd, for de verdiene dagens samfunn etterlater seg er et resultat av mange verdikamper fra mange forskjellige ståsteder opp gjennom. Det å hegne om den kristne kulturarven blir en form for nostalgi der man prøver å gripe fatt i noe som er svært diffust. Derimot kan vi si at kristendommen som sådan har hatt stor betydning for utviklingen av de norske samfunnet, både på grunn av den statlige tyngden og kristnes samfunnsengasjement.

Jordbær og fellesgym

«Norske verdier er under angrep», kunne VG melde i sommer. I et sommerintervju med vafler og jordbær på bordet understreket kulturminister Linda Hofstad Helleland og Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe viktigheten av at kroppsøvingen i skolen ikke kjønnsdeles, at alle skal dusje etter gymmen og at alle må lære seg å svømme.

Les også

Støre: Helt feil at norske verdier er under angrep

De sentrale verdiene i det norske samfunnet er ikke under angrep, mener Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Les også

Verdidebatten: «Me lever i ei anna verd, totalt framand for dei som først forma nasjonen»

GJESTEKOMMENTAR: Statsfolk og politikarar veit at det kollektive «vi» står i konstant fare for å gå i oppløysing, og…
Les også

Verdidebatten: «Et hus uten grunnmur er intet solid byggverk»

Dette valget ser ut til i stor grad å dreie seg om «norske» verdier. Politikerne er enige om å snakke om det, men…

Kullerud tror frykten for det nye og ukjente kan være en del av forklaringen på at man er så opptatt av verdier.

- Det er vel en reaksjon på en samfunnsutvikling som gjør mange urolige. Fremmedfrykt er nok en del av det, men også kommersialiseringen, hvor mye vi pumpes av all slags reklame. Økte forskjeller. Og digitalisering gjør nok at mange føler avmakt. Det er mye som gjør at man nå plutselig begynner å snakke om noe fortidig.

- Er mediene skyld i denne sammenblandingen du mener skjer?

- Dagspressen er med på å drive dette fram, uten tvil. Men de skulle heller avslørt enn å la enkelte politikere tilsløre. For det finnes ikke en kristen kulturarv i entall, og det burde man kunne påvist. Og omvendt er det jo de som mener at kristendommen og geistligheten utgjør et mørke i Norge og ikke har bidratt til noe positivt. Det blir også helt feil. Hans Nielsen Hauge, for eksempel var gjennom sitt virke den første som virkelig kjempet for ytringsfriheten i Norge. Han var kristen, en pietist og en opplysningsmann.

Kullerud har skrevet to bøker om denne lekpredikanten som rundt år 1800 utfordret verdier og sto i front for lekmannsbevegelsen haugianerne. Også Aftenbladets egen grunnlegger, presten og venstremannen Lars Oftedal, var en slik utfordrer senere på 1800-tallet.

- Han var med sin lekmannshær med på å sørge for at vi fikk parlamentarisme i Norge. Men geistligheten, biskopen og professorer gikk imot. Det som er poenget her, er at det skifter. Du kan ikke peke på én kristen kulturarv.

Politikerne har definisjonsmakten

Benkeradene her inne i Oslo domkirke er plassert i to retninger, i et kors, slik at de som deltar på gudstjenestene sitter mot hverandre. Det har vært mange slike motsetninger mellom kristne opp gjennom, og slik er det ennå.

– Fortsatt vil det være ulik praksis og fortsatt vil ikke-kristne komme med andre synspunkter. Derfor er dette alltid en pågående prosess der de med makt i dag langt på vei også har definisjonsmakten.

I «Kirke og Kultur» går verdidebatten tregere. Og det mener Kullerud at den bør gjøre.

Publisert:

Les også

  1. Sandelson: Ting å vera kry av

  2. Les Aftenbladets dom over partilederdebatten: – MDG var best, Venstre var taperen

Mest lest

  1. Helikopter er satt inn i søk etter to savnede

  2. Ungdomsskoleelev dømt for voldtekt av medelev på skolen

  3. Nettopp valgt: Nå skal Ane Mari lede nye turister til Jæren

  4. Solskjær skrev klubbhistorie i Paris. Hylles for «genistrek».

  1. Verdidebatt
  2. Kristelig Folkeparti (KrF)
  3. Fremskrittspartiet (Frp)
  4. Sylvi Listhaug
  5. Knut Arild Hareide