Krim: Spennende om skoleskyting i Stavanger

Lars Helle skriver fagbøker om skole - og han skriver krim. Denne gang skriver han om skolekrim, og resultatet er bra.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Lars Helle: Ingenting å skamme seg over. Krim. 325 sider. Wigestrand

Lars Helle (som ikke må blandes med Aftenbladets sjefredaktør med samme navn) er min favoritt blant lokale krimforfattere. Førstelektoren ved Universitetet i Stavanger har gitt ut en rekke bøker - de fleste om pedagogikk og skole, men også en håndfull krimromaner, sju om jeg teller riktig.

I sin siste, «Ingenting å skamme seg over», leverer han kombinasjonen, en slags skolekrim. Starten tar oss rett inn i en dramatisk hendelse på en ungdomsskole i Stavanger: En elev skyter rundt seg og skaper panikk blant medelever og lærere. Noen år senere får privatetterforsker Gunnar Holt i oppdrag å finne en av lærerne, og plutselig står han inne i drapsgåter der alle tråder kan trekkes tilbake til skyteepisoden i klasserommet.

Taperne

Hele tiden skinner det gjennom at Helle har hjerte for skolens tapere. Og det hjertet banker gjennom hele fortellingen. Samtidig klarer han, som ofte før, å etablere en spenning som driver historien framover. Denne gang er jeg oppriktig nysgjerrig underveis; hvordan henger alt dette sammen, hvem er den egentlige skurken? (Sant å si er det ikke all krimlitteratur som henter fram de spørsmålene lenger.)

I hovedsak er dette kronologisk fortalt, og vi følger etterforskerens jeg-stemme fra spor til spor, fra forvirring til forvirring, fra blindgate til blindgate. Som før er Helle glad i rappkjeftede formuleringer og selvironi. Som i scenen der Holt presenterer sine lange dager i Fargegata i Stavanger der han «...bestilte kaffe og skokoladekake, og fordrev timene med å spille sjakk med meg selv. Stort sett vant jeg.». Noen ganger er han oppfinnsom og elegant, andre ganger plump - men det funker som språklig godteri.

Ut av dialogen

Mer tvilende er jeg til grepet med å forlate dialogformen når Holt fører lengre samtaler med vitner og mistenkte. Da glir han plutselig ut av replikkene og gjengir innholdet i kursiverte referatet i stedet. Stilistisk kronglete, men effektivt.

I tillegg lar Helle leseren få lese et manus som er forfattet av den forsvunne læreren; bitvis får vi hans historie, parallelt med etterforskerens egne framskritt. Heller ikke dette er særlig originalt, men igjen - det funker.

Les mer om Lars Helles krim: