Snakker du gagausisk?

SAKPROSA: Europa rundt med en språknerd, som innimellom blir litt for nerdete.

Gaston Dorren har reist Europa rundt på jakt etter språk og anekdoter.
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

Gaston Dorren: Lingo. En språkreise gjennom Europa. Oversatt av Hedda Vormeland. Pax.
Norsk språkstrid har mye å lære av kornisk, det gjenoppståtte språket i Cornwall. Der står kampen mellom tilhengerne av alminnelig kornisk, revidert samlet kornisk og moderne kornisk, også kalt gjenopplivet, sen kornisk. De tre fraksjonene er blitt enige om en felles skriftnorm, men har gitt den to forskjellige navn. Det er noe med vestlendinger, også i England.

Situasjonen for kornisk er likevel mer oppmuntrende enn for dalmatisk, som døde med et smell da den siste gjenværende bruker av språket ble drept i en eksplosjon i 1898.

I Mexico skal det bare være to mennesker tilbake som snakker ayapaneco, og de er dessverre ikke på talefot.

Underholdende

Anekdotene er mange, og til dels svært underholdende, i den nederlandske polyglotten Gaston Dorrens reise gjennom Europas språk, fra Martin Luthers historiske innsats for det tyske språk til svenskenes pågående arbeid for å gjøre hen til et kjønnsnøytralt pronomen som erstatning i formuleringer som ”han eller hun”.

Dorren er spesielt glad i de små språkene, som karaimisk, ladino, kanaløynormannisk, gagausisk eller limburgsk (som har gitt oss det norske ordet ”fanden”), og han krydrer kapitlene med eksempler på språklig eksport. Den tsjekkiske forfatteren Karel Capek ga oss ordet robot, dannet av det tsjekkiske ordet for slave. Vi får snart se om robotene snarere blir våre herrer.’

Nerdete

”Lingo” er, som forlaget lover, en språkreise gjennom Europa. Det er som å være på interrail med en lingvistisk nerd, som på sitt beste er full av humoristiske eller finurlige observasjoner, men som innimellom bare er nerdete. Det siste blir han når han for eksempel roter seg inn i altfor detaljerte beskrivelser av fonetiske fenomen i spansk, eller bruken av diakritiske tegn i slovakisk.

Selvsagt kan det være av interesse å vite at slovakisk er det eneste språket i Europa som plasserer akutt aksent over r eller l, og at det er viktig å ikke blande sammen med stor islandsk I, som kan ha slik aksent, for eksempel i Íslenska, men det er også lett å overdrive denne interessen.

Titall ord for regn

Det virker som om Dorren har arbeidet tett og godt med den norske oversetteren, Hedda Vormeland. Teksten er krydret med gode henvisninger på norsk, og gode norske eksempler. Han finner med utsøkt presisjon fram til kjernen i den norske språkkampen fra 1800-tallet og fram til i dag, nemlig diskusjonen om hvor dansk norsk skal være. Men hun burde arrestert ham når han skriver at norsk bare har fire-fem ord for regn. Vi har, dessverre av nødvendighet, flere titall.

Robben forsøker å gå opp grensene mellom dialekt og språk, og lener seg på den gamle formuleringen om at et språk er en dialekt med hær og marine. I så fall er katalansk et spennende studium, språket – som i varianter snakkes av rundt 11 millioner mennesker – er motoren i den katalanske separasjonsbevegelsen, som før eller siden kan få den
spanske sentralmakten til å ty nettopp til voldsmonopolet.

Språk er identitet, kultur, historie og symbol. Dorrens kunnskapsrike, og ofte svært morsomme, mosaikk av historier fra Europas mange tungemål, viser tydelig denne sammenhengen mellom ord og liv.

PS. Gagausisk snakkes i Gagaus, en selvstyrt provins i Moldova, og lyder som en blanding av tyrkisk, bulgarsk og russisk.

Publisert: