Lys i mørket

Fortsatt nakent, men han treffer bedre denne gang.

Damien Jurado slik han velger å presentere seg når han gir ut første album på sitt eget selskap. Foto: Maraqopa Records

  • Geir Flatøe
    Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:

Grade: 5 out of 6

Damien Jurado: «The monster who hated Pennsylvania» (Maraqopa/Border)

Det går aldri lenge mellom platene til Damien Jurado, og i fjor fikk vi «What’s new, tomboy?». Som på den, snakker vi om en nedstrippet samling sanger med tydelig vokal.

Han åpner med nydelige «Helena» og linjen hello from the room, where I'm selling my clothes. Han fortsetter fint med «Tom» og spør uten å vente svar: Would you go nowhere if you had a nowhere to go nowhere to?

Mens forrige møte var preget av at sangeren fra Seattle kvittet seg med sitt jordiske gods, handler det nå om mennesker fast bestemt på ikke å la seg knekke.

«Dawn pretend» og «Song for Langston Birch» er fine viser, mens «Minnesota» er to nakne minutter herlig fulgt av et plutselig støyangrep halvveis inne i lange «Johnny Caravella». «Joan», «Hiding ghosts» og «Jennifer» er greie nok, før han avslutter på beste vis med den skjøre oppbruddsvisa «Male customer #1»: The loneliest place I’ve ever been, is in your arms.

En fin plate fra en sterk artist.

Beste spor: «Helena», «Tom», «Male customer #1».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Høy x-faktor

  2. Når det føles som et mirakel å komme seg fra en dag til neste

  3. Fin musikk fra et rauhål

  4. 100 prosent unødvendig, og veldig fint, fra Bjella og KORK

  5. Superpopulære, av helt ubegripelige grunner

  6. Stiller du med Valen­tourettes i ryggen, følger det med en arv

  1. Plateanmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Plateanmeldelse