Lys i mørket

Damien Jurado slik han velger å presentere seg når han gir ut første album på sitt eget selskap.

Fortsatt nakent, men han treffer bedre denne gang.

  • Geir Flatøe
    Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Damien Jurado: «The monster who hated Pennsylvania» (Maraqopa/Border)

Det går aldri lenge mellom platene til Damien Jurado, og i fjor fikk vi «What’s new, tomboy?». Som på den, snakker vi om en nedstrippet samling sanger med tydelig vokal.

Han åpner med nydelige «Helena» og linjen hello from the room, where I'm selling my clothes. Han fortsetter fint med «Tom» og spør uten å vente svar: Would you go nowhere if you had a nowhere to go nowhere to?

Mens forrige møte var preget av at sangeren fra Seattle kvittet seg med sitt jordiske gods, handler det nå om mennesker fast bestemt på ikke å la seg knekke.

«Dawn pretend» og «Song for Langston Birch» er fine viser, mens «Minnesota» er to nakne minutter herlig fulgt av et plutselig støyangrep halvveis inne i lange «Johnny Caravella». «Joan», «Hiding ghosts» og «Jennifer» er greie nok, før han avslutter på beste vis med den skjøre oppbruddsvisa «Male customer #1»: The loneliest place I’ve ever been, is in your arms.

En fin plate fra en sterk artist.

Beste spor: «Helena», «Tom», «Male customer #1».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Les anmeldelsen av årets julesingler

  2. Tredje sterke album på rad

  3. Lysende fra Eriks­moen og Harmonien

  4. Adele er den ubestridte dronningen på feltet

  5. Glissen drømmepop som gjerne kunne revet mer i hjertet

  6. – Jeg skjønner hvorfor færøyske Joe & the Shitboys er blitt som de er blitt

  1. Plateanmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Plateanmeldelse