Sprek rock fra Brooklyn

Sammensydde sanger i frisk innpakning.

The Hold Steady: «Open door policy» (Positive Jams/Border)

The Hold Steady, dannet i Brooklyn i 2003, mangler den siste biten for å nå helt opp. De har fått uhemmet skryt, men også surmaget kritikk. Flere album har havnet på listene, men de mangler topp ti-plasseringen i hjemlandet.

Med album nummer åtte gjør de et nytt forsøk på å bryte barrieren, og oppskriften er smart nok: Ta det som fungerte i starten og gi det et moderne strøk.

Vel, kanskje ikke alltid like moderne; «Riptown» høres ut som Asbury Park-utgaven av Springsteen. At Franz Nicolay er tilbake i folden med sitt Roy Bittan-aktige piano, svekker ikke den følelsen.

Craig Finns snakkesynging sørger samtidig for å gi sangene et særpreg, og produsent Josh Kaufmann fra supergruppene Muzz og Bonny Light Horseman sørger for et klart og luftig lydbilde selv der låtene består av sammensydde biter. For eksempel i åpningen «The feelers».

Blåserne er et annet pluss, som i «Heavy covenant» der orgelet også gjør sitt.

Sprek rock som bør spilles høyt.

Beste spor: «The feelers», «Heavy covenant», «Riptown».