Sprek rock fra Brooklyn

Sammensydde sanger i frisk innpakning.

The Hold Steady er ute med album nummer åtte.
  • Geir Flatøe
    Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

The Hold Steady: «Open door policy» (Positive Jams/Border)

The Hold Steady, dannet i Brooklyn i 2003, mangler den siste biten for å nå helt opp. De har fått uhemmet skryt, men også surmaget kritikk. Flere album har havnet på listene, men de mangler topp ti-plasseringen i hjemlandet.

Med album nummer åtte gjør de et nytt forsøk på å bryte barrieren, og oppskriften er smart nok: Ta det som fungerte i starten og gi det et moderne strøk.

Vel, kanskje ikke alltid like moderne; «Riptown» høres ut som Asbury Park-utgaven av Springsteen. At Franz Nicolay er tilbake i folden med sitt Roy Bittan-aktige piano, svekker ikke den følelsen.

Craig Finns snakkesynging sørger samtidig for å gi sangene et særpreg, og produsent Josh Kaufmann fra supergruppene Muzz og Bonny Light Horseman sørger for et klart og luftig lydbilde selv der låtene består av sammensydde biter. For eksempel i åpningen «The feelers».

Blåserne er et annet pluss, som i «Heavy covenant» der orgelet også gjør sitt.

Sprek rock som bør spilles høyt.

Beste spor: «The feelers», «Heavy covenant», «Riptown».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Lekkert og smakfullt

  2. Flott oppfølger

  3. Gjennom­ført flotte versjoner av Georgia-rela­terte låter

  4. Skikkelig gode drid

  5. Hva skal vi leve av etter olja? 90-tallsnostalgi er en mulighet

  6. Rett fra rockeklubben

  1. Plateanmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Plateanmeldelse