Den omvendte verden

BOK: Spinnvill tankeflukt endevender historien som vi har lært å se den.

Franske Laurent Binet ble belønnet med den prestisjetunge Grand prix du Roman de l'Académie française for romanen «Sivilisasjoner». Foto: Gyldendal

  • Jan Askelund
    Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:

Grade: 5 out of 6

Laurent Binet: Sivilisasjoner. Roman. 357 sider oversatt av Tom Lotherington. Gyldendal.

Når folk ser det samme, ser de ikke det samme. Det vet etterforskere som forhører vitner til den samme hendelsen, men som ikke har oppfattet den likt. Og i disse dager får vi rikelig demonstrert at historieskrivning heller ikke er et eksakt fag, som når en underholdningsserie på fjernsyn «basert på faktiske personer og forhold», gjør kronprinsesse Märtha til en hovedaktør i den andre verdenskrig. Eller når vi driver og slåss om hvem som var rause helter og grådige skurker her til lands under Krigen, som i debatten rundt Marte Michelets flere år gamle bok om hvem som visste hva og hjalp hvem eller skodde seg selv under jødeforfølgelsene.

Franske Laurent Binet (1972) leker seg bestandig med historien i bøkene sine. Det gjorde han i debutromanen «HhhH», der han drøfter forfatterens rolle som sannferdig løgner samtidig som han skildrer et politisk attentat mot «Det tredje rikes farligste mann» i Praha i 1942. Det er ikke mindre komplisert i den neste, der han i «Språkets sjuende funksjon» med hemningsløs dikterisk frihet skriver fram en komplisert spennings- og krimroman omkring dødsfallet til verdenskjente Roland Barthes, i en påkjørsel i Paris i 1980.

I årets «Sivilisasjoner» tar han det helt ut. Det er en roman i fire kronologiske deler som nyskriver mesteparten av historien på den vestlige halvkule, fra vikingtid til godt inn i det vi pleier å kalle den nyere tid. Det begynner med «Frøydis Eiriksdatters saga», som i en saga-pastisj spekket med navn og relasjoner viser hvordan ikke bare de nordamerikanske kystene ble kolonisert av norsk-islandske-grønlandske landnåmsmenn, men også hvordan de tok for seg i Karibia.

Så da Kristoffer Columbus kom dit, visste han ganske riktig ikke hvor han var, eller hvem de menneskene var som (kontrafaktisk) nedkjempet europeerne. I den tredje, og lengste, delen, «Atahualpas krøniker», blir fastlands-Europa, via den iberiske halvøy, steg for grusomt steg erobret av inkaene, som i sin tur får sitt å stri med av sine egne, før Binet med romanens fjerde del, kalt «Cervantes’ eventyrlige opplevelser», til slutt har gjort ende på «alt og alle», fra Karl V til Martin Luther, i en eventyrlig cervantesk vindmølle av en roman. Her er underholdning og historiske vrier til flere dagers fryd og leseglede – og langt innpå 1600-tallet.

Publisert:
  1. Bokanmeldelse
  2. Litteratur
  3. Roman
  4. Bok
  5. Anmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. Fortsatt anbefaling om å unngå besøk

  2. Politiet frigir navn på de fem omkomne i hyttebrannen i Andøy

  3. Lastebil har veltet i Sandnes - føreren er nå ute

  4. Han fikk ALS: – Jeg blir levende begravet i min egen kropp

  5. Emilie (22) skulle ut for å kjøpe Pepsi Max, havnet i Oslo

  6. Regjeringen holder pressekonferanse om koronasituasjonen