Stavanger fikk egen byführer

ÅRBOK: Museets årbok spenner fra okkupasjonens byforvaltning til mose på Stavangers trær og fisk vi aldri snakker om.

  • Sven Egil Omdal
    Sven Egil Omdal
    Journalist
Publisert: Publisert:

Anne Tove Austbø, Håvard Husebø, Vibece Salthe (red.): Museum Stavanger Årbok 2019. 200 sider. Must.

19. desember 1940 møttes bystyret i Stavanger for siste gang på fire og et halvt år. To uker tidligere var kinostyret avsatt, mens skolestyret ble oppløst 11. desember. I likhet med de andre norske kommunene var førerprinsippet innført i den kommunale forvaltning, demokratiet var suspendert så lenge krigen varte.

Mye er skrevet om okkupasjonens Stavanger, men fortsatt er det hull. Ett av disse fyller Bodil Wold Johnsen i hovedartikkelen i årboken til Stavanger Museum. Med spesiell vekt på ordførerposten, kommuneøkonomien og kontrollen over Stavanger Telefonforretning, viser hun hvordan de nye herskerne slet med mye, men også lyktes på noen felt.

Stavangers byführer

Til erstatning for den demokratisk valgte Høyre-ordfører L. W. Hansen og den lovlig ansatte finansrådmann Bertram C. Middelthon, skulle Stavanger få en allmektig ordfører oppnevnt av Innenriksdepartementet. I første omgang falt valget på dr. Halvor Næs, som i 30-årene hadde gått fra å være et aktet medlem av Høyre til å bli en av de to viktigste pilarene i den sterke lokale avdelingen av Nasjonal Samling. Næs vegret seg imidlertid så sterkt at han meldte seg ut av partiet og nektet å møte på ordførerkontoret. Senere snudde han og ble ordfører en periode. Wold Johnsen viser tydelig hvor lite entusiasme det var for å bli byführer. I perioden fra desember 1940 til mai 1945 hadde byen fire NS-ordførere; Halvor Næs, Harry Høst (importert fra Oslo), Ole Sophus Smedsvig og Wilhelm Andersen. Gunnar A. Skadberg har skrevet fyldigere om de fire i en bok om alle Stavangers ordførere, Bodil Wold Johnsen konsentrerer seg først og fremst om hvordan den kommunale nyordningen slo ut for de ulike etater og kommunale selskap.

Den korte versjonen er at det stort sett gikk godt. Etter at kampene i Dirdal var over, var forholdene relativt udramatiske i Stavanger-området fram til høsten 1944, da motstanden gikk over i en mer aktivistisk fase. Selv om gassverket slet med å få nok kull, og elektrisitetsverket måtte innføre strømrasjonering i de kalde krigsvintrene, gikk næringslivet for tilnærmet full maskin. Det førte til at skatteinntektene økte og den store kommunale gjelden kunne saneres. I løpet av okkupasjonen ble Stavangers gjeld redusert med to tredjedeler.

Da bystyret som var valgt i 1937, igjen trådte sammen høsten 1945, med Ole Bergesen som ordfører i stedet for L. W. Hansen, og minus ett medlem som hadde vært NS-medlem, overtok de en økonomi som finansielt var bedre enn den hadde vært 9. april 1940. Men okkupasjonen hadde ført til et stort etterslep både i vedlikehold og investeringer i skoler og andre offentlige bygg. Stavanger gikk magre tider i møte.

Les også

Lokale bøker lokker lesere før jul

Bodil Wold Johnsen har tidligere levert betydelige bidrag til forståelsen av hvorfor NS fikk så stor lokal oppslutning i 30-årene, og hvorfor partiet så raskt kollapset. I denne artikkelen minner hun om at 80 prosent av de som var medlem av NS i Stavanger under krigen, ikke hadde vært medlem tidligere.

Stort spenn

Som vanlig spenner museets årbok særdeles vidt. Artikkelen om krigens kommunale forvaltning blir fulgt av en nærstudie av ett av de overveldende rike epitafiene i Domkirken. Kaja Merete Haug Hagen skriver om hvordan Søverin Fransøn skaffet seg et varig minne i en by han bare hadde et perifert forhold til, han var sokneprest i Skjold, men i familie med både biskopen og borgermesteren i Stavanger.

Domkirkens fem epitafier (minnetavler) er overdådige minner fra barokken, mer forseggjort enn de fleste andre av de 200 slike tavler som finnes i Norge. Det er stor synd at det går tre år før det igjen går an å studere de mange fine detaljene i Søverin Fransøns bidrag til egen udødelighet. Haug Hagens artikkel inspirerer virkelig til å løfte blikket opp på katedralens vegger. 

I tillegg skriver Mathies Ekelund Erlandsen om blyinnfatningene på Utstein kloster, Geir Olav Toft forteller om det første hekkefunnet av pungmeis i Norge og hvordan arten har spredt seg her siden, mens Mari Jokerud og Rakel Blaalid går på jakt etter sjeldne arter av mose og lav på trærne i byen. Endelig beskriver Rudolf Svensen de ulike variantene av kutling, den største familien av marine fisker. Noe for de mest forskjellige smaker, altså.

Publisert:
  1. Stavanger
  2. Bok
  3. Anmeldelse
  4. Bokanmeldelse
  5. Lokalhistorie

Mest lest akkurat nå

  1. Da den hostende babyen ble lagt inn, ble legene forbløffet. 2000–4000 små barn kan bli innlagt i Norge i vinter, tror FHI

  2. Det moren hørte gjennom døren avdekket et pedofilt nettverk gjennom 20 år

  3. Uten­landske nyhets­byråer om Norges gjen­åpnings­helg: – Volde­lige kamper og opp­tøyer

  4. Båt på grunn ved Sandøya i Stavanger

  5. Dobbelt­draps­dømt (20) døde i fengsel

  6. Hyllet Viking-innbytterne etter Molde-poeng: – Impon­erende