Vakker hyllest til kvinnekroppens urkraft

KUNST: Aftenbladets anmelder er begeistret for Anita Hamremoens fotografier av nybakte mødre.

Anita Hamremoen har fotografert 17 nybakte mødre og deres barn.
  • Anne Therese Tveita
    Anne Therese Tveita
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Anita Hamremoen: Vi Femina. Skur 2. Fotografi. Står til 21.03.2022.

Det som i utgangspunktet skulle være et prosjekt for den internasjonale kvinnedagen måtte i tillegg bli et sterkt dokument over pandemiens innvirkning på fødsel og barsel og kvinnene som opplevde den.

Anita Hamremoen har fotografert 17 nybakte mødre sammen med hvert sitt nyfødte barn, alle født i tiden da koronapandemien førte til nedstengelser og innføringer av de mest inngripende tiltakene vi til nå har sett i Norge siden andre verdenskrig. Serien viser sterke, uredde kvinner på sitt mest sårbare; nakne og ammende. Utstillingens tittel, Vi Femina, er sammensatt av to latinske ord som oversatt til norsk betyr Styrke og Kvinnelighet – to ord som i høyeste grad er beskrivende for denne utstillingen.

Les også

17 nybakte mødre har blitt til kunst – her er historien til fire av dem

At en fødsel er en enorm påkjenning er det ingen i tvil om, men de vanligste plagene i tiden like etterpå snakkes det fortsatt lite om. Infeksjoner, blødninger, depresjon, søvnmangel, problemer med amming, brystbetennelse og utmattelse er bare noen av utfordringene den nybakte kvinnen kan møte. Som om denne lista ikke var lang nok, møtte de fødende i perioden 2019–2021 enda flere utfordringer. Pandemien gjorde at flere kvinner måtte føde uten sin partner til stede og barseltiden ble for mange tilbrakt i isolasjon, uten mulighet for besøk av søsken eller besteforeldre. Fødeloftet, sammen med flere andre fasiliteter, stengte ned og man mistet tilbud som jordmorbesøk, ammehjelp og barselgrupper. Det er disse kvinnene som nå pryder alle fire veggene i Skur 2.

Hamremoen har valgt å portrettere kvinnene stående i frontal posisjon, nakne med sitt nyfødte barn til brystet. Som den kristne verdens madonna og barnet, men uten dennes blygsel. Blikkene vender nemlig ikke bort og ned, men snarere møter de betrakterens. Noen nesten trassig og konfronterende, andre ømt eller humoristisk, og noen få anstrengt og poserende. Felles for dem alle er at de fremstår armert med en nybakt mors urkraft og den universelle rustningen bare en ammende mor utstråler.

Mødrenes sterke hender holder barnet mot brystet og fingre synker inn i lubben og varm spedbarnshud. Kropper som i 9 måneder har skapt liv, og som nå gjennom en ufattelig kraftanstrengelse har båret det frem, står foran oss med alle sine lyter. For Hamremoen har avstått fra å forskjønne eller maskere. Portrettene er trykket i 130 cm x 130 cm store kvadrater på matt, bomullspapir. Resultatet er som kvinnene, nakent, sårbart, og umåtelig vakkert. Kropper fortsatt smertefulle etter fødsel. Ømme bryster og lyter vi for lengst er innforstått med at skal skjules er nå fremhevet; Litt for stramme klær har etterlatt merker i huden. Myke, runde kvinnemager med ferske strekkmerker, melkedråper og babysikkel dryppende fra en albue eller mot en trusekant understreker ektheten. Som et trassig motsvar til den stadig seksualiserte kvinnekroppen.

Hamremoen har unnlatt å sette bildene bak glass og ramme. Et grep som på ingen måte må avfeies som en lettvint økonomisk løsning. Slik unngår hun nemlig å presentere kvinnene som objekter som betraktes på avstand. Ved å la portrettene henge på skjørt papir, kun holdt oppe av en tynn stift i hvert hjørne, forsterkes opplevelsen av nærhet til kvinnen foran oss og det skjøre og sårbare i motivet.

Lite er mer sårbart og på samme tid mer kraftfullt enn en kvinne som nettopp har fått sitt nye barn i armene. Dette lille vesenet har med ett blitt det eneste som betyr noe, og universet rommer ikke noe annet enn disse to. Kanskje er det derfor det slår så ekstra hardt når nyhetsbildet akkurat nå oversvømmes av bilder av kvinner og barn på flukt og kvinner som er tvunget til å føde i provisoriske bomberom. Eller når solidaritet og samhold mellom mødre krystalliseres i en rad av tomme barnevogner på en polsk togstasjon, donert av polske mødre i påvente av overfylte tog med flyktende ukrainske mødre med sine små barn på armen.

Publisert: