Debuten favner både stipend og stinn brakke

Et utrolig bra album om å lage album, og alt det andre.

Daniela Reyes: «Engangsdager» (Grappa)

«Engangsdager» er en oppvekstroman i albumform. Om å være musiker, usikker, halvfull i parken og surre bort sekundene. Når en pluss en blir klokka to på natten, og å pusle sammen gårsdagen med en kassegitar dagen derpå.

Daniela Reyes fremtoning føles både nært og egenartet, selv for dem som helst kjenner klumpen i halsen av halvnarkomane bergensere eller bygdefolk med livet på hjertet. Reyes har laget en troverdig, lytteverdig og utrolig sterk utgivelse om å være ung med gamle instrumenter. Hun favner bredt i det smale.

Debuter med fele, flygel og kontrabass kan fort handle mest om respektive nikk til tradisjonen samtidig som alle skal få vise hvor bra man er, uten å få til noen av delene. Dette albumet bruser over av flinke folk som ikke er opptatt av å vise at de er flinke, svirrende rundt Reyes’ nære tekster og meloditeft.

Mens «Åpning» trekker i retning av det inderlige og svevende, trekker «Brannsår» lytteren ned i asfalten igjen.

Beste spor: «Usikker musiker», «Brannsår».