Julemusikkens utholdelige letthet

Å høre Kurt Nilsen synge julen inn er som å bli truffet av markedskreftenes ømme julegodstog. Det er til å holde ut.

Kurt Nilsen hadde sin første av fire julekonserter i Stavanger fredag kveld.
  • Leif Tore Lindø
    Leif Tore Lindø
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 3 out of 6

Kurt Nilsens julekonsert er ikke så verst. Den er bedre, om enn marginalt, enn sitt dårlige rykte, et rykte som stort sett framføres av folk som aldri har opplevd Kurt Nilsen synge julen inn. Ja, ja, jo, jo. Forestillingen er heller ikke så god som sitt beste rykte, ofte framført av folk som synes det er ok at artister legger den musikalske listen på 50–60 centimeter og høster applaus for å hoppe over.

Sånn, da har alle fått sitt. Her er fasiten, for dere som er interessert.

Mannen fra trikk-på-kaien-byen synger fint, men er en smule monoton i uttrykket. Av de emosjonelle strengene treffer han «fint» veldig ofte, men å bli rørt, begeistret, varm om hjertet eller på noen måte tatt av vinden krever et følelsesregister som ligger ekstremt lett tilgjengelig. Disse julekonsertene (undertegnede har vært på fire i løpet av ti år) mangler først og fremst temperatur.

Bra band, lite smak

Bandet består av bra folk som gjør bra ting helt etter dreieboka, litt som å pakke opp sirlig bestilte julepresanger på julaften. Fair enough, bevares, men også kunstnerisk ganske ambisjonsløst. Julen gir amnesti for mye. Det er lov å sviske seg gjennom den amerikanske sangboken. Det er lov å synge klassikere rett fram. Det er lov å kutte ut 60 prosent av akkordene på semikompliserte komposisjoner og bare la et mjukt keyboard legge 15 centimeter nysnø som «Deilig er jorden» kan gli fram oppå. Samtidig er det sånn at forskjellen på å barbere seg å skjære av seg hodet også finnes i adventstiden, selv om mange av oss sliper ned og skrur ned musikksmaken en smule. Kurt Nilsen gjør sine ting ordentlig og skikkelig, det skal han ha. Han koker pinnekjøttet etter oppskriften på pakken, men mors små triks for å få ut litt ekstra smak, de har han ikke. Temperaturfraværet er nevnt. De beste har et grep, en vri og en twist på sine juleopplegg. Kurt Nilsen synger sanger, og folk klapper. Ja, ja, jo, jo.

Det er lett, og ganske populært, å snakke småstygt om alle julestjernene som ligger i drivhuset hele året for så å dukke opp som nissen på kjerringa i desember. Har du vært på en ikkejulekonsert med Kurten? Nei, sant? Han er ikke alene. Mange – veldig mange – artister har sett at julen er en god inntektskilde. Da Kulturrådet ga 13 millioner kroner i støtte til Kurt Nilsens juleturné ble det sagt at næringsdriften var årsaken, ikke kunstneriske ambisjoner og kvaliteter. Touché! Den samme erkjennelsen gjør forresten bunadsbransjen om våren, isselgere om sommeren og lyngprodusentene om høsten. Journalister i kommersielle mediebedrifter kan også ta seg selv i å bry seg, i svake øyeblikk, om i hvilken grad noen gidder å betale for produktet.

Andre gjør det bedre

Sissel Kyrkjebøs billettsesong er nokså kort og snødekket. Juletenorer, Jule-Hanne Krogher, gospelkor, Idol-vinnere, Eva Weel Skram, Iver Kleive, Helene Bøksle, Puttiplotti og til og med Frelsesarmeen og kirkene omfavner Jesus, marsipanen og de tusen julelys i fire-fem hektiske uker. Man skal respektere selvstendig næringsdrivende som ikke bare driver, men som også ser næringspotensialet i det de gjør. I samme åndedrag er det lov å påpeke at noen, som for eksempel Kurten, ikke løfter det de gjør til noen enorme høyder. Han gnir og gnikker seg gjennom «Stjernesludd» på en måte som gjør at man tar seg i, som Viking-tilhenger, å savne en viss trøndersk bande. Han slentrer seg helt fint gjennom «Let It Snow», men du får intet nytt syn på snø av hans framføring. «Himmel på jord», opprinnelig en hyllest til Broder Aage og hans Jesus, kommer med tilløp til kjenslefull gitar. Prikkfritt på sitt vis, og alla tiders at Kurten er så begeistra for englene og Jesus. Men asså, andre gjør avstanden mellom himmelen og jorden mye mindre enn kveldens visevert. Sorry, men sånn er det.

Fire fulle hus blir det for Kurt Nilsen i løpet av en travel førjulshelg i Stavanger.

Det gode bandet peiskosjazzer seg kyndig gjennom er rekke amerikanske standardlåter. «Christmas Song», «Santa Claus Is Coming To Town» og «Winter Wonderland», og kun vi som noterer tenker at Nat King Cole er en vanskelig crooner å strekke seg etter. Det samme er Timmy Gresshoppe og hans «When You Wish Upon A Star». Disse flyter imidlertid bedre enn 80-tallshiten «Walking In The Air», som bare er seig, og den skotske hymnen «Auld Lang Syne». Auch!

Folk storkoser seg, det skal nevnes, og ikke underspilles. What’s not to like? Fin musikk, koselig type, flott lys, snart jul.

Inn med Nord-Norge

Midtveis overlater han, som han har gjort før, scenen til Christel Alsos. De av oss som har sett dette før forventer oss en sang om husan og fjellet og vannet og folket som leve der nord. Etter å ha fylt høyttalerne med nordnorsk varme og sine egne «I den kalde vinter» og «Desember», begge gode oppturer, kommer selvsagt «Nordnorsk julesalme». Flott sang, knallgod stemme fra Fauske og javisst javisst, d'e langt sør te Betlehem. Alsos er et stort pluss og en nødvendig nissens hjelper i denne sammenhengen.

Sammen ruslesynger de seg nokså uengasjert gjennom «Baby, It’s Cold Outside», en sang som er blitt «cancelled» av den mest sensitive delen av underholdningsindustrien. Mannens, i dette tilfellet Kurtens, mas om å få kvinnen – Alsos – til å bli værende og hva har du egentlig i den drinken? har blitt for sterk kost for tandre amerikanere som vil ha skriftlig samtykke via advokat for all form for flørting. Nu vel. Denne duoens versjon er, for å repetere meg selv, ok, men temperaturen har sunket litt etter husan og fjellet og folkan og alt det der.

Kurt Nilsen overtar igjen, og han er bare ingen stor crooner. Sangene legger opp til at han er det, men sånn er det altså ikke. Han er en flink og stødig vokalist, ganske ensporet og enkel i måten han bruker stemmen på. God på bunn og i midten, men i høyden er han anstrengt som en bergenser som må bestemme seg for om den bytrikken skal gå over kaien eller gjennom Kniksen-fjellet.

«Litle Drummer Boy» er det svært, svært få som klarer å gjøre noe interessant av, heller ikke denne gjengen, selv om de drar til med funky beats og sirkusnumre. «Gje meg handa di ven» sammen med Alsos er ganske fint.

«Silent Night», siste sang før ekstranumrene, går ganske godt, nesten kjempegodt, og passer Kurtens forsangeraktige måte å synge på. Vi reiser oss cirka 800 mann og synger «Deilig er jorden» helt til slutt, hvilket sikkert er en kanonidé sånn rent koronamessig. Så er det slutt.

Kurt Nilsen antydet at det snart er slutt på julekonsertene han har hatt i 12 år.

Snart slutt?

Vår mann er god på kraft. Han er treffsikker og steddi going. Han er mindre imponerende som dynamisk selskapsvert, showmann og formidler av julens eeegentlige budskap. Denne julekonserten er, på godt og vondt, en forestilling i fjerde gir fra start til slutt. Så får man velge da, om det er jabnå så dræge eller om man vil ha djerve hopp ut i nysnøen med fare for både fall og spektakulære prestasjoner. Kurt Nilsen tilbyr det førstnevnte. Han er penger på høyrentekonto, ikke et musikalsk hedgefond det svinger voldsomt av. Strengt tatt er det ikke så mye å klage på med Kurt Nilsens julekonsert. Det er ikke så mye å skryte voldsomt av heller, så der står vi. Gørr kjedelig for noen, midt i selveste juleblinken for veldig mange andre. I julens ånd kan vi ha forståelse for begge syn- og hørselsvinklene, og vi kunne plassert oss elegant og småfeigt marginalt over midten, omtrent ved en firer. Men denne konserten var såpass kjedelig at det ville vært i overkant. De får egentlig ganske lite ut av ganske mye.

Kveldens forsanger antydet at dette blir hans siste runde med julekonserter. Mange vil savne ham veldig. Det er helt ok. Vi har alle våre preferanser, men ta det fra en som har vært på forholdsvis mange sånne: Det er mye annet å gå på, ting som sitter mye bedre, konserter med liv og mer pæsjen enn Kurt Nilsen. Det er til å holde ut, absolutt, men mange av alternativene er mye bedre.

Publisert:
  1. Jul
  2. Kurt Nilsen
  3. Jesus
  4. Musikk
  5. Konsert

Mest lest akkurat nå

  1. Testet positivt? Dette gjør du

  2. Skamslått Borgli vil gå nye runder om huset i Oalsgata

  3. Konen var skeptisk da de ringte fra «Mesternes mester»: – Hun hadde aldri sett meg grine før

  4. Har du lagt merke til er at kampropet «ubuntu» er borte. Hva skjedde?

  5. Stangeland mølle vurderer nattskift for å spare penger: – Egentlig bare billigere å stenge ned

  6. Folk for­tjener bedre og sanne svar fra en olje- og energi­minister midt i en strøm­krise