Jubel for de gamle giganter

Fullpakket konsertsal, dirrende forventning og jublende applaus ønsket de gamle gigantene velkommen tilbake.

Publisert: Publisert:

Fra en tidligere SSO-konsert. Foto: Jan Inge Haga

  • Eirik Lodén
Grade: 6 of 6 stars

KONSERT

Anatolij Ljadov: Fra apokalypsen

Sergej Rachmaninov: Klaverkonsert nr. 2

Witold Lutosławski: Konsert for orkester

Solist: Kirill Gerstein, klaver

Dirigent: Stanislav Kochanovsky

Stavanger Symfoniorkester

Konserthuset torsdag kveld

Det var oktober, verdenskrigens siste måned, og høststormene herjet. I tillegg huserte spanskesyken (som tok livet av flere enn hele krigen) og frykten for smitte. Disse to faktorene kan – i beste fall – forklare hvorfor ikke så mange stavangerborgere møtte opp da Sergej Rachmaninov (1873–1943) holdt sin eneste konsert i byen, i 1918. Det skjedde i Klubbgaten, i det nyåpnede Godtemplarnes Hus, som brant ned elleve år senere.

Anmelderen i avisen 1ste Mai skrev: «Han burde hat en større koncertsal end Godtemplarnes hus raader over, og da helst maatte vi faat anledning til at høre ham foredrage en klaverkoncert med orkester.» Dette – salen og orkesteret – har vi heldigvis nå, skjønt herr Rachmaninov er dessverre ikke iblant oss lenger.

Men gode fortolkere finnes ennå i drøssevis. Da den unge kometpianisten Behzod Abduraimov måtte melde avbud, kom det fort en glimrende erstatter: russisk-amerikanske Kirill Gerstein, som noen kanskje husker fra Kammermusikkfestivalen for snart et par år siden. Han utstråler en trygg hjemmevanthet i dette repertoaret, og samtidig en lydhørhet for det som foregår rundt ham, i orkesteret, som er like viktig. For selv om Rachmaninov i sin levetid var mest kjent som klavervirtuos, er hans orkesterpartiturer håndverk av ypperste klasse – og besitter det aller sjeldneste: En personlig stemme som synger gjennom alt. Hans mest folkekjære klaverkonsert fortjener all den populariteten den har og kan få.

En av de få kanoniserte komponistgigantene jeg har sett i levende live, er polske Witold Lutosławski (1913-94). Det var da han var festivalkomponist på den aller første kammermusikkfestivalen her i byen, i 1991, noen få år før han døde. Han skal visstnok i senere år ikke ha hatt særlig mye til overs for sitt relativt tidlige mesterverk «Konsert for orkester» (1954), det beste som kom ut av den statlig påtvungne «folkloristiske» fasen av hans kunstnerskap. Han fant kanskje frem til mer personlige teknikker og uttrykk
senere, men publikum har iallfall trykket dette verket til sitt bryst, noe som er sjeldent nok i etterkrigstiden, og stadig oftere et godt tegn. Modellen er åpenbart ungarerne Bartóks og Kodálys verk med samme tittel, men Lutosławskis egen stemme er allerede umiskjennelig og formløsningen egenartet. Dette er en fargesprakende virtuos-ildprøve for både orkester og dirigent, som begge besto med bravur.

SSO har denne sesongen forsøkt å blåse nytt liv i en halvglemt figur som Anatolij Ljadov (1855-1914), en eldre samtidig landsmann av Rachmaninov. Det har bare delvis lykkes. På en konsert i november bleknet hans tonedikt «Kikimora» i nærheten av Carl Nielsens briljante andre symfoni – og fremsto nesten som illustrerende lydkulisser til en ikke-eksisterende tegnefilm, Tom & Jerry på russisk. Hans «Fra apokalypsen», som innledet denne torsdagens konsert, stiler høyere og gir et større løft – selv om stykket
ofte består av litt trette, tomme og anonyme gester fra romantikkens vokabular, om enn
virkningsfullt orkestrert og med en overraskende avslutning for paukesolo.

Tross den nasjonalt-sakrale tradisjonen dette er skrevet inn i: Kanskje ikke alle lyttere vil la seg overbevise av transkribert russisk korsang som ekte tid- og stedløst apokalyptisk stoff. Da er nok den gjennomgående ukonvensjonelle koralen hos Lutosławski mer universell i sin symbol- og lyskraft – for ikke å snakke om den overjordiske, nesten beethovenske tilsvarende som innleder andresatsen hos Rachmaninov, og som fører frem til pianotoner som er så velkjente at vi fort glemmer hvor rytmisk sinnrike de er.

Gjennom hele programmet ledet den unge, fremadstormende russiske dirigenten Stanislav Kochanovsky orkesteret med imponerende akkuratesse og autoritet.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Her tar bilen u-sving i Hundvågtunnelen

  2. Mistanke om ruskjøring etter trafikkuhell på Ganddal

  3. Gutt (16) omkom i ulykke hjemme

  4. – Denne statistikken er skremmende

  5. Ny Viking-kontrakt for Furdal: – Eventyret fortsetter

  6. 130 vil arrangere sommerferietilbud for barn

  1. Stavanger
  2. Konsert
  3. Stavanger Symfoniorkester
  4. Konsertanmeldelse