Han reiste fra Colombia for å kjøpe falske blomster på garasjesalg i Stavanger

Alberto Baraya har funnet plastblomster i Amazonas. Han lurer på hva som skjer med verden når man begynner å forske på kunstige blomster?

Denne artikkelen er over fire år gammel

Akkurat nå går det rundt en kolombiansk kunstner i Stavangers gater. Han tar bilde av folk i bunad og kjøper falske blomster på garasjesalg. Hvorfor det?

For vitenskapen så klart.

Og kunsten da.

I Norge putter vi sjeldent plastikkblomster ved gravene til våre kjære, men vi har de i vinduene, på bordet, eller i håret. Hvorfor det?

Det vil kunstner Alberto Baraya finne ut av.

Kan kunsten forske?

Ideen og reisen til Baraya startet på begynnelsen av 2000-tallet.

Hans tvillingbror studerte agronomi, onkelen var botaniker. De hadde begge et vitenskapelig syn på det de jobbet med. De var forskere og så på verden gjennom forsker-briller. De så kanskje ikke verdien av en kunstners perspektiv på vitenskapen.

Da stilte Baraya seg følgende spørsmål: Kan jeg ha kunnskap om verden, uten å være forsker?

Han ville forsvare ideen om at kunst kan være kunnskap.

Så han begynte å samle inn blomster.

Den norske versjonen av prosjektet skal stilles ut 15. mai på Stavanger Kunstmuseum som en del av utstillingen «Flora».

På ekspedisjon

Inne på biblioteket, til Stavanger Kunstmuseum, har Baraya satt opp base. Mellom bøkene kan man spotte porselensdukker, sko og falske roser. Dette er materiale Baraya har funnet i Stavanger. På gulvet står det utstillingsbokser, klare for å bli fylt.

Alle tingene har en lapp på seg. Der står det når, hvor og hvem han fikk gjenstanden av og hva den består av.

Metodene som brukes for å samle inn data er vitenskapelige og kvantitative.

Baraya jobber med «Herbario de plantas artificiales» på samme måte som oppdagelsesreisende gjorde for å kartlegge nye arter.

Han setter seg ned ved arbeidsbordet. Legger ut de forskjellige komponentene, til noe som en gang var pynt på en sko, på et hvitt ark. Skoen i midten. De tre komponentene under.

Under dem skriver han det som står på lappen. Dette skal bli en del av utstillingen. Hans innsamlede forskning.

Han skal være i Stavanger frem til søndag. Hver dag er han ute i gatene for å finne mer materiale.

Med «Herbario de plantas artificiales» vil han forske på blomstenes kulturelle betydning, opprinnelse og industrien bak dem.

– De fleste blomstene jeg finner rundt omkring er laget i Kina.

Han drar frem en av porselensdukkene.

– Se her, typisk norsk, men blomstene på dukken er laget i Kina, sier han og ler.

Norsk tradisjon og nasjonalromantikk, laget i Kina.

Flere falske - enn ekte planter?

Baraya lurer på mye og vil belyse mye. Fra koloniseringen til miljøproblemer.

For falske blomster er en stor industri.

Alle land bruker falske blomster, til forskjellige formål. I katolske land bruker de falske blomster på graver, det gjør vi ikke her, men her har vi de i håret og på bordet.

Han dro på ekspedisjon til Amazonas. En del av verden som ennå har rå, ustyrlig natur. Der fant han også falske blomster. Utrolig nok.

– Det er et aktuelt tema, som tar opp klimaproblemene våre. En tanke jeg har - og vil at andre skal tenke er: Hvis noen forsker på falske planter - hva skjer med miljøet vårt?

Det at han forsker på falske blomster innser han er ironisk, men det er også fullt alvor.

Hvis vi omgir oss med falske blomster - hvordan er da forholdet vårt til ekte natur?

Svaret, har Baraya funnet ut, varierer fra land til land.

– Jeg var i Shanghai. Der hadde de et helt kjøpesenter fylt med forskjellige typer falske blomster. Det gikk ikke an å kjøpe en eller to. De ville helst ha bestillinger på tusen eller mer.

Blomstene som ble laget der ble sendt over verden.

Vitenskap med politiske formål

Det startet med hovedspørsmålet til Baraya: Om kunst kunne være kunnskap. Tankene kom til han i Madrid. det gjorde at prosjektet kjapt fikk en politisk side også.

Han kommer fra Columbia, et land som på 1500-tallet ble kolonisert av spanjolene.

Å dra på ekspedisjoner ble etterhvert utbredt hos koloni-maktene. Opplegget deres var dra til «uoppdaget» land for å opparbeide seg kunnskap om nye arter. Det var prestisje i det. Det handlet også om makt. Fordi det var jo som regel ikke uoppdaget land oppdagerne oppsøkte. Folk bodde jo der. Det var ihvertfall tilfellet i Colombia.

– Det er ironi i det jeg gjør nå. De spanske kolonistene brukte ekspedisjoner som et maktgrep. Et verktøy for å få overtak på et annet lands naturressurser, sier Baraya. – En nasjons natur er også en stor del av nasjonens identitet.

Så hvis du tar eierskap over den, har du også overtak på nasjonen, mener Baraya.

– Jeg vil vise at vitenskapen ikke er uten poliske sider og formål. Jeg vil få folk til å tenke annerledes på hvordan kunnskap kan være makt.

De dødes kulturforskjeller

Baraya har, i løpet av ekspedisjonen i Stavanger, besøkt en av gravlundene våre.

– Jeg fant kun én plastblomst, sier en sjokkert Baraya.

På en av hans tidligere ekspedisjoner på Sicilia, var det ingen ekte blomster å se på gravene.

– Jeg spurte en prest om hvorfor. Han svarte at de mest sannsynlig led av dårlig smak, sier han og ler.

Baraya har også besøkt Ikeas avdeling for falske blomster, så han er nok klar over at dårlig smak finnes over hele verden.

Noen som har en bunad?

På Fretex har Baraya funnet norsk-produserte blomsterbroderier. De skal brukes i utstillingen.

Han fant også noen med bunad i Stavangers gater. Det fascinerte ham.

Det finnes jo ikke noe mer norsk enn bunader og deres broderier.

– Da spurte jeg de om jeg kunne ta bilder av draktene deres. De synes det var litt rart først, men da jeg forklarte var de mer enn villige.

Nå vil han veldig gjerne få en donasjon til utstillingen. Så hvis noen vil donere bunads-skautet til kunsten blir Baraya ekstremt glad.

–Når jeg nå er i Norge er jeg på utkikk etter det som representerer kulturen. Jeg vil at funnene mine skal bli en refleksjon av våre forskjellige kulturer,men også de tingene vi har til felles.