Thriller: Noen som leter etter 008?

«Skorpionen» er en 007-aktig thriller som drømmer en filmprodusent med gigantbudsjett. Lesere som vil ha realisme, kan styre unna. De andre har noen timers underholdning foran seg.

Øystein Wiik har tatt med seg større-enn-livet-blikket når han går fra operaen til romanen. "Skorpionen" er en 007-aktig thriller som drømmer om en filmprodusent med gigantbudsjett.
  • Tarald Aano
    Tarald Aano
    Redaktør
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Øystein Wiik: Skorpionen. Roman. 506 sider. Aschehoug.

Det er sannelig ikke mange som operasanger Øystein Wiik i norsk spenningslitteratur. De fleste skribentkollegene hans, enten de er politifolk, journalister, jurister, historikere eller hva de nå opprinnelig måtte være før de bestemte seg for å bli den nye salgsuksessen, holder seg til kriminalformatet - altså en forbrytelse som skal presenteres og en gåte som skal løses. Underveis får vi en uendelig mengde obligatorisk sjelegransking og rustrøbbel og ekteskapsrot og you name it.

Les flere bokanmeldelser her.

Wiik går helt andre veier og innbiller seg at han skriver neste filmmanus til Jason Bourne eller James Bond. I hans univers kreler det av sexy agenter, superintelligente skurker uten samvittighet, mennesker som drømmer om verdensherredømme, teknologiske mirakelmenn og en og annen normal figur som kretser rundt Tom Hartmann, musikk-kritikeren som egentlig er etterretningsmann med hele verden som lekegrind.

Dette er sjette boka om Hartmann, og jeg må innrømme at jeg har hatt litt vansker med ham tidligere. Først og fremst fordi han er så utrolig lite troverdig, og fordi historiene til Wiik er større enn livet og virkeligheten. Men so what, Wiik har levd i operaer som aldri har vært preget av antydningens kunst. Derfor er det naturlig at han skipper realismekravet og fråtser i rene røverhistorier og leverer dem med stadig større selvtillit og en masse humor og selvbegeistring selv om det fortsatt er en del å pirke på både i oppbygging og overganger. Han er for eksempel overtydelig når han vil la leseren forstå at flyktningejenta som blandes inn i historien, tenker tilbake på sin strabasiøse reise ut av Afrika.

Hun er en liten historie viklet inn i den store, som denne gang handler om de kaukasiske søstre, en slags Spectre-organisasjon som vil legge verdens rikdommer under seg ved hjelp av it-dominans, utpressing og rå maktbruk. Dermed havner Hartmann i nærkontakt med det mørke nettet der alt er til salgs, og møter selvsagt mennesker som på ingen måte er hva de gir seg ut for å være.

Kortversjonen er altså sånn: Wiik storkoser seg når han lyger og dikter. Leseren koser seg nesten like mye.

Publisert:
  1. Thriller
  2. Litteratur
  3. Bokanmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. Den flotte gården er som hentet ut fra et norsk folkeeventyr

  2. Ekteparet våknet midt på natten av at en mann sto over dem. I hånden hadde han en øks. Etterpå ville voldsmannen skyte Roald Berntsen

  3. – Det var iskaldt i vannet, men jeg hadde våtdrakt på meg

  4. Testet positivt? Dette gjør du

  5. – Det er broilerne som styrer best

  6. Disse seks er skremte og sjokkerte. Nå ber de politikerne skifte kurs