Altfor mye av alt

Den er i det minste ulik det meste annet, det skal den ha. Men «Everything Everywhere All at Once» prøver å gjøre altfor mye på en gang.

En tilsynelatende vanlig kjernefamilie får utfordringer av det interdimensjonale slaget i filmen.
  • Kine Hult
    Kine Hult
    Journalist
Publisert: Publisert:

Everything Everywhere All at Once

Skuespillere: Jamie Lee Curtis, James Hong, Michelle Yeoh, Ke Huy Quan, Stephanie Hsu. Sjanger: Action / Komedie / Fantasy / Sci-Fi. Regi: Dan Kwan & Daniel Scheinert. Nasjonalitet: USA. Aldersgrense: 15 år.

Grade: 4 out of 6

Noen filmer er så fulle av festlige referanser, metanivåer og nikk til ulike popkulturelle fenomen at man helt mister historien og folka det handler om av syne. Andre er tilsynelatende så redde for at vi skal kjede oss at de skviser inn langt flere spektakulære actionscener enn det historien krever. Og så har du de som for all del vil unngå å bli sentimentale eller alvorlige, så de slenger inn avvæpnende humor hver gang ting er i ferd med å dra seg litt til for hovedpersonen. «Everything Everywhere All at Once» gjør alt dette og en hel del mer, og det er egentlig ganske synd, for her renner det jo nærmest over av talent og kreativitet.

Michelle Yeoh briljerer i hovedrollen som den stressa vaskerieieren Evelyn, en overarbeidet kvinne med et anstrengt forhold til datteren, et haltende ekteskap med en velmenende mann og en overhengende redsel for å ikke gjøre sin gamle far til lags. Hun har også et i overkant kreativt syn på hva slags utlegg som kan skrives av på skatten, noe som får en streng revisor, glimrende spilt av Jamie Lee Curtis, til å true med tvangssalg. Evelyns verden rakner i samme øyeblikk, men i en langt større utstrekning enn et mer realistisk scenario ville medført. Det viser seg nemlig at hun er en slags utvalgt, som må nedkjempe en mektig fiende fra en parallell dimensjon. Om alt dette faktisk skjer, er ikke godt å si. Kanskje er det hele knyttet opp til Evelyns utilfredshet med eget liv, og de parallelle løpene hennes i dette multiverset åpenbarer andre retninger livet hennes kunne tatt. Samt en del fullstendig absurde scenarier, som hentet fra et spesielt frustrerende mareritt.

Det er for så vidt ikke så viktig. For her går det unna i et slikt tempo at man bare kan glemme å reflektere over hvordan det hele henger sammen. Det er ofte stilig, og rett som det er ganske morsomt, men mest av alt er det bare slitsomt. Det er for mye som skal skje, det er for mange sketsjer som skal innlemmes i den allerede ganske løse hovedhistorien, og til tross for en varighet på to og en halv time, rekker vi aldri å bli nok kjent med dem det handler om. Den ironiske distansen blir rett og slett litt for lang.

Publisert:

Film- og tv-anmeldelser

  1. Denne filmen om ungdommeleg rå­skap og venn­skap bur du sjå

  2. Musikalsk og visuelt fyrverkeri om Elvis

  3. Charlotte Rampling briljerer som alkoholisert og kjip bestemor

  4. Vår anmelder om enda en Jurassic-oppfølger: Nå må det være nok!

  5. Er alle menn like?

  6. Dette er Obama sin favoritt-western. Det kan eg godt forstå

  1. Film- og tv-anmeldelser
  2. Filmanmeldelse
  3. Anmeldelse