Når journalisten lurer på om han drev noen i døden ...

Noe så uvanlig som en journalistkrim som journalister vil kjenne seg igjen i.

Atle Nielsen har skrevet en haug med bøker i ulike sjangre. Her er hans andre krimroman om journalisten Ole Bull.
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Atle Nielsen: «Mord og kjærlighet». 381 sider. Cappelen Damm.

Politifolk rister ofte på hodet av politiene som diktes inn i krimromaner og underholdnings-tv. Det samme gjør antakelig advokater, psykologer og prester – i alle fall er det ofte rimelig langt mellom oppdiktede journalister og den hverdagen de fleste av oss jobber i.

Men i Atle Nielsens ferske krim om reporter Ole Bull er beskrivelsen av det journalistiske arbeidet, miljøet og refleksjonene ganske treffende. Satt på spissen her og der, ja vel, men likevel er dette godt håndverk.

Ikke så rart, kanskje. Atle Nielsen har gjort mye i sitt yrkesliv, og han har også vært innom pressen i flere omganger.

«Mord og kjærlighet» handler om presseetikk og pressens ofre. Hva med kona til han som begikk underslaget? Hva med familien til hun som brukte politisk posisjon for å oppnå egne fordeler? Hva om barna eller ektefellen bestemmer seg for å slå tilbake mot journalisten og redaktøren som avslørte, hva om de er villige til å bruke vold?

Dette er det sentrale tema i andre roman om bergenske Ole Bull, en journalist med samvittighet. Han vet godt at pressens oppgave er å avsløre og avdekke, og at forbryteren selv har valgt å gå utenfor loven. Men likevel ...

Rundt disse presse-etiske utfordringene har Nielsen skapt sin historie om selverklærte presseofre og deres hevnaksjoner. Det er rutinert gjort, språket glir godt og de fleste folkene vi møter er troverdige. Innimellom dukker det også opp en og annen virkelig person, blant annet en viss Atle Nielsen.

Hevnerne har jeg imidlertid vansker med; en kvinne og hennes styrtrike hjelper. At hun får ham til å adlyde uten noen som helst refleksjon eller motstand, er vanskelig å tro på. Særlig spennende blir heller ikke jakten på skurkene ettersom vi møter dem og motivene deres ganske tidlig i boken.

Derfor ligger ikke spenningen i klassiske «hvem-gjorde-det», men i beskrivelsen av miljøet og i refleksjonene rundt ansvar og skyld. Veldig dyptpløyende blir det ikke, men mer enn godt nok til at «Mord og kjærlighet» skiller seg ut blant vinterens krimromaner. Les den gjerne!

Publisert: