Den andre halvdelen er helt ok

Bok: Omstendelig inngang til viktig tema med romanpersoner som først får liv like før de skal dø.

Toril Brekke, født i 1949, debuterte som forfatter i 1976 og har siden skrevet en rekke romaner, ungdomsbøker og noveller.
  • Jan Askelund
    Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Toril Brekke: «Dement diamant». Roman. 211 sider. Aschehoug.

Toril Brekke (1949) er en ujevn forfatter. Siden debuten med «Jenny har fått sparken» i 1976, har hun skrevet mange-og-tjue bøker, romaner og noveller samt en biografi om sin far, lyrikeren Paal Brekke. I høst er han fortsatt, lite ærefullt, til stede i årets roman, ujevn den også.

Bak den glitrende og bokstavrimende tittelen «Dement diamant» skjuler det seg noen personer som først får skinne i romanens andre del. Det skyldes at Toril Brekke har en dobbel oppgave å løse. Den ene privat og skriveteknisk, den andre å formidle et stort tema så det får allmenn interesse. Det lykkes bare et stykke på vei.

Brekke har ikke i tilstrekkelig grad lyktes med å skrive sin private og moras, bildekunstneren Bjørgs, livshistorie inn i en fiksjonalisert romanramme, der utgangspunktet er en skrekkhistorie om hvordan enkeltmennesker oppslukt i velferdsstatens system svikter når det er mest behov for dem. Det skjer da forfatterens gamle mor litt etter litt forsvinner inn i demens og det er behov for omsorgsbolig og sykehjemsplass. Da er fortelleren selv også gammel, med dødssyk mann og egne etterkommere å bekymre seg for.

For at det ikke skal bli en sakprosa- og reportasjebok av tematikken, er her en oppdiktet parallellskjebne til moras, riktignok med et svært forskjellig utgangspunkt: Store deler av romanen handler om butikkjenta Mais liv fra hun havner i armene til atleten Østre. Han forsvinner tidlig ut av soga, til hun ender opp på samme institusjon som Bjørg. Der bor de begge «innenfor en kodelås» uten å «kjenne koden» mens de dikter seg et livslangt kjennskap og vennskap.

Det er rørende beskrevet. Og opprørende er den rene catch 22-kampen til en datter, selv i pensjonistalderen, for å få kommunale og Nav-styrte organer til å ta ansvar der de stort sett gjør seg utilgjengelige eller setter opp formalistiske og legalistiske hindringer for videre praktisk saksgang. Det skriker til himmelen, som det heter.

Men «Dement diamant» er ikke en vellykket romankomposisjon; til det er Mais historie så alt for flatt, utvendig og summarisk fortalt av en forfatter-forteller som dessuten vet hva personene tenker, og også selv går inn i romanen med seg og sitt.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Når Martin Kolberg fortel si historie, er Jagland sjefsskurken – i hard konkurranse med Valla og Giske

  2. Pinefull lesning til siste slutt

  3. Ambisiøs og imponerende første bok i bebudet tri­logi fra ameri­kansk stjerne­for­fatter

  4. Politiroman om hvorfor noen dreper utsatte og sårbare barn

  5. Herlig forfriskende, frekt forførende og befriende absurd

  6. Norske julehefter i flertall – virkelige godbiter fra Stavanger

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse