Mangesidig og entusiastisk om Stavanger anno 1933

BOK: Dramatiske bilder fra en klassedelt, konfliktridd by i mellomkrigstida.

Ole Kristian Ellingsen har bakgrunn som tekstforfatter i reklamebransjen. Han debuterte som skjønnlitterær forfatter i 2014 med krimromanen «Frikjent». «Viljens vei – Solkors» er hans åttende utgivelse og andre bind i en planlagt romanserie om mellomkrigstiden. Handlingen foregår i Stavanger.
  • Steinar Sivertesen
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Ole Kristian Ellingsen: «Viljens vei – Solkors». Roman. 338 sider. Wigestrand.

Under Kapittel-festivalen 2021 kunne en av arrangørene fortelle at siddisen Ole Kristian Ellingsen (f. 1952, debut 2014, i dag bosatt på Nesøya) akkurat da var den mest etterspurte forfatteren blant boklånerne på Stavanger bibliotek.

Den populariteten er lett å forstå og bygger åpenbart på «Stormsinn»-trilogien (2018–20) og «Sårbarn» (2021), første bind i en ny romanserie kalt «Viljens vei». Dette er historisk baserte bøker der handlingen hovedsakelig utspiller seg i et realistisk tegnet Stavanger tidlig på 1900-tallet og hvor faktiske aktiviteter, begivenheter, gater, bydeler, bedrifter, institusjoner og personer danner bakteppet for den fiktive dramatikken som en allvitende forteller på energisk, effektivt vis prøver å fengsle sine lesere med.

Her knyttes det lokale perspektivet systematisk sammen med det nasjonale og globale. Her avdekkes politisk-historiske spenninger som kan dokumenteres. Her formidles skjebnen til en rekke enkeltmennesker – fiktive og faktiske – som gjennomlever fascinerende konflikter skapt av krasse klasseskiller, økonomisk-sosial urett, moralske fordommer, sterke følelser og ulike ideologier. Denne tette veven av historiske fakta og oppdiktet liv er dyktig nøstet sammen, retter seg mot et bredt publikum og har åpenbart stor underholdningsverdi.

Ikke uventet ligger den samme dikteriske metoden til grunn for «Solkors», andre kapittel i soga om Konrad og Alette Olsen, waisenhusbarna vi ble kjent med i «Sårbarn». Teksten åpner med en slags prolog, tida er april 1933, og vi hører om et lik som flyter i Strømsteinsundet mellom Verven og Gressholmen. Her varsles den politiske konflikten mellom «bolsjevisme» og «nazisme» som forplanter seg gjennom teksten, og som også antydes gjennom romantittelen.

«Solkors» består ellers av 67 korte kapitler fulle av medrivende scener med mange motivisk-tematiske, symbolsk ladde ledemotiv og diverse cliffhangere der kapitlet munner ut i et spørsmål som ikke besvares, en dramatikk som er uavklart. Etter at handlingen er ført fram til høsten 1933 følger et tre sider langt etterord hvor forfatteren redegjør for sentrale sider ved romanen. Avslutningsvis listes så opp 13 skriftlige kilder som er blitt brukt i arbeidet med det historiske og faglige stoffet som er innebygd i fiksjonen. Ingen skal være i tvil om at vi står overfor en entusiastisk, systematisk forteller som vet hva han driver på med.

De viktigste romankarakterene er fortsatt søsknene Alette og Konrad Olsen, hun eier av en systue med tre ansatte og innledningsvis forlovet med kjøpmannssønnen C.T. Wiig junior, han arbeidsløs typograflærling, senterløper på Vikings A-lag og forelsket i en av Alettes ansatte.

Ved å følge deres forviklingsrike liv gjennom noen måneder i året da Hitler ble rikskansler i Tyskland og Konrad debuterer på det norske A-landslaget i fotball, får fortelleren ikke bare rapportert om en forlovelse som først havarerer på grunn av klasseskillet, uten at denne katastrofen ser ut til å bli definitiv, eller å skildre en forelskelse som i ly av et religiøst begrunnet krav ender i et tragisk brudd. Vel så viktig virker ambisjonen om å belyse kontrasten mellom Stavangers fattige, proletære, arbeidsløse, religionskritiske, bolsjevik- og Arbeiderparti-sympatiserende østkantbefolkning og de velhavendes liv på byens vestkant der partiet Høire nå taper terreng til Quisling og hans nystartete Nasjonal Samling.

Igjen og igjen vender teksten tilbake til denne motsetningen, blant annet ved å vise til det norrønt inspirerte solkorset, nazismens hakekors og hammer & sigd-symbolet, diktatorene Hitler og Stalin eller den radikale Ap-lederen og legen Eyvin Dahl versus den lokale NS-lederen og direktøren Gulbrand Lunde. Stadig betones kristenfolkets grunnfestete skepsis til gudløse «bolsjeviker», borgerlige SIF-supportere havner gjerne i konflikt med mer folkelige Viking-tilhengere, og spranget mellom Det Stavangerske Klubselskab og Folkets Hus utbroderes.

Her framstår Stavanger ellers som en by der politiet er villig til å lyve for å skjule drap på en såkalt «bolsjevik», samtidig som ordensmakten villig stiller opp for å etterleve Hitlers og den norske statens jødefiendtlige holdning.

Men heldigvis befolkes ikke teksten av lutter reinhårige Helter og durkdrevne Skurker knyttet til NS, Den Norske Legion eller lokalt politi. Fattig, «rød» ungdom griper til uakseptabel vold, mens sympatiske boktrykker Jacob Dreyer er tysk konsul med motforestillinger til det som skjer i Det tredje riket. Samtidig viser den borgerlige Wiig junior at han kan krysse klasseskillet både i idretten, på kjærlighetsfronten og ved å involvere seg økonomisk i en forretningsidé lansert av en fattig, politisk radikal skomakersønn som nektes banklån.

Så det vil forundre meg om ikke også en underholdende, mangfoldig roman som «Solkors» når fram til mange lesere i Stavanger-regionen.

Publisert:
  1. Bokanmeldelse
  2. Anmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. – Nesten alle foreldre velger instinktivt det farligste stedet

  2. Ungdommer hedret Marte (19) og Tor Martin (19) med bilkortesje: – De var så forelska

  3. Fra terningkast 1 til 6: Sjekk hvilke retter du bør velge – og hvilke du bør styre unna

  4. Denne klokken skulle redde liv – nå er selskapet konkurs

  5. – Den har legendestatus i sykkelmiljøet

  6. Sandnes-kvinne døde – mann i 20-årene siktet for uaktsom kjøring