Send in the clowns

BOK: Lettbeint og forutsigbar feelgood-fortelling fra sirkusteltet.

Publisert: Publisert:

Magne Hovden har skrevet romanen «Cirkus». Foto: Cappelen Damm/Bernt Otto Moum

  • Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker

Grade: 4 out of 6 stars

Magne Hovden: Cirkus. Roman. Roman. 319 sider. Cappelen Damm.

I Magne Hovdens (f. 1974) «Cirkus» følger vi den selvsentrerte forretningskvinnen Lise som en dag blir oppsøkt av en klovn fra Cirkus Fandango, visstnok inspirert av Arne Skouens film fra 1954 med Arne Arnardo som sirkusdirektøren.

Lises ukjente onkel, sirkusdirektør Hilmar Fandango, er død. Den gode nyheten er at han har testamentert henne alt han eier, skjønt med det testamentariske vilkår knyttet til fullbyrdelsen at hun gjennomfører fem forestillinger som sirkusets direktør. Onkelen fant «ekte lykke» ved sirkuset, og ønsker at niesen skal gjøre det samme.

Men Lise er en beinhard kapitalist, har solgt sin sjel til Mammon og er «tjueen gram lettere enn da hun begynte» i finansjobben, en i bunn og grunn ufyselig og avstumpet karrierist som bare tenker på millionbeløpet hun kan innkassere for elefanten Lucille, etter å ha slaktet og partert sirkuset, og deretter solgt det i sine enkeltdeler.

Så lett er det dog ikke. Sirkustruppen er beredt til å slåss for sitt levebrød. Både spåkone, sverdsluker, klovn, trapeskunstner, trampolinelegenden Reidar, som dauer i svevet, og Adam von Münchausen, den levende kanonkulen, er innstilt på å stikke kjepper i hjulene for den nye sirkusdirektøren.

Samtidig driver Lises forretningspartner Børge, en slags Gordon Gekko light, og organiserer salget av sirkuset til bergenskunstneren Mogens Arafat Nilsen, bokens morsomste person. Etter hver forestilling mottar Lise et brev fra sin avdøde onkel. Selv om det bare er «en ny dose svulstig livsvisdom fra sirkusdirektørenes Dr. Phil,» mørner det henne nok, for etterhvert tar det hele en aldeles oppsiktsvekkende original, totalt uventet og på alle måter uforutsigbar vending, idet Lise begynner å betvile det livet hun hittil har levd, og gradvis kjenner varme og omsorg for disse mislykkede personasjene med i hovedsak østeuropeiske navn, som tjener til livets opphold i en foreldet og fortapt bransje. Hun kastes ut på de sytti tusen favners dyp og må ta et oppgjør med seg selv og sin livsløgn, nå som sverdslukerne, trapeskunstnerne og klovnene har fått henne til å innse hvilket fordervet og forfeilet liv hun hittil har levd. Hvem i all verden kunne sett den komme?

Nei, heller spa elefantmøkk! er moralen i denne krysningen av Jonas Jonassons «Hundreåringen», «Den forsvundne pølsemaker» og «Wall Street». «Cirkus» er med andre ord lettbeint og velskrevet underholdning, men gir seg da heller ikke ut for å være noe annet.

Publisert: