Stem på tidenes rogalandsbok

50 bøker er valgt ut. Nå kan du stemme fram tidenes rogalandsbok. Her er kandidatene.

Stine Honoré leder Kiellandsenteret Foto: Jarle Aasland

  • Aftenbladet
Publisert: Publisert:

Bittelitt informasjon før du stemmer:

  • Du kan stemme på tre bøker i listen under.
  • Du stemmer ved å markere de tre bøkene du vil ha med til finaleheatet. Bruk skjemaet under. (Du kan evnt sende mail til konkurranse@aftenbladet.no eller sende i posten. Merk mail/brev med «Tidenes rogalandsbok».)
  • Fristen for å stemme er søndag 2. juni.
  • Bøkene som kommer til finalen, blir presentert grundig gjennom sommeren. Deretter blir det ny avstemningsrunde - og vinneren presenteres under Kapittelfestivalen i september.
  • Juryen som har plukket ut de 50 bøkene i listen under, består av kritiker Steinar Sivertsen, kritiker og forfatter Terje Torkildsen, Stine Honoré som er leder for Kiellandsenteret, Inger Undheim som er leder ved Garborgsenteret, og litteraturprofessor ved Universitetet i Oslo, Per Thomas Andersen. Ingen forfatter er representert med mer enn én bok i hver sjanger.
  • Juryen får også stemme i denne runden, og deres stemmer vektes 50 prosent. Juryen får ikke stemme i selve finalen.

OBS: Informasjon om de 50 kandidatene ligger under skjemaet.

Peder Claussøn Friis

Peder Claussøn Friis: Norriges oc Omliggende Øers sandfærdige Besschriffuelse (eldre prosa, 1632). Topografisk verk fra 1600-tallet, trykket flere år etter forfatterens død. Den eldste boken som er inkludert på listen.

Tormod Torfæus.

Tormod Torfæus: Historia Rerum Norvegicarum (eldre prosa, 1711). Norges historie utgitt på latin i fire bind og «en av de prektigste historier som noensinne er kommet for lyset» ifølge Ludvig Holberg. Torfæus var kongelig historiker av kongeriket Danmark-Norge.

Jens Zetlitz.

Jens Zetlitz: Sange for den norske Bondestand (lyrikk, 1795). Dikterpresten med tilnavnet «Glædens muntre sanger» vant stor popularitet med sin hyllest til den norske bonden og til fedrelandet.

Henrik Steffens.

Henrik Steffens: Was ich erlebte (memoar/essay, 1840–1844). Erindringene til mannen som brakte den romantiske bevegelsen til Norden. Steffens var en innflytelsesrik professor, naturforsker og filosof, og ble akademisk superstjerne på tidlig 1800-tall.

Alexander Kielland.

Alexander Kielland: Novelletter (novelle/fortelling, 1879). Kiellands debut og gjennombrudd som forfatter.

Alexander Kielland: Garman & Worse.

Alexander Kielland: Garman & Worse (roman, 1880). Generasjonskonflikter, intriger og ulykkelig kjærlighet i seilskutebyen Stavanger. Kiellands kanskje mest leste roman med handelshuset Garman som omdreiningspunkt.

Arne Garborg.

Arne Garborg: Fred (roman, 1892). Naturalistisk roman med bondesamfunnet på Jæren som bakteppe. Hovedpersonen Enok Hove og hans religiøse grublerier, fortvilelse og selvmord er basert på Garborgs egen far.

Sigbjørn Obstfelder. Foto: Ukjent

Sigbjørn Obstfelder: Digte (lyrikk, 1893). Obstfelder regnes ofte som nordens første modernist, og denne samlingen har en sentral plass i norsk litteraturhistorie. Inneholder «Jeg ser», hans mest kjente dikt.

Arne Garborg: Haugtussa.

Arne Garborg: Haugtussa (lyrikk, 1895). Diktsyklus om den synske Veslemøy, om ungdomskjærlighet og om kampen mellom det gode og det onde i mennesket. Garborgs mest leste verk med en sentral posisjon i norsk litteraturhistorie.

Jens Tvedt.

Jens Tvedt: Madli und’ Apalen (1890) (roman, 1900). Historien om husmannsjenta Madli som gifter seg med den eldre Sjur. Om kjærlighet og hverdagsliv i de vestlandske fjorder i tiden rundt forrige århundreskifte.

Rasmus Løland.

Rasmus Løland: Kvitebjørnen (novelle/fortelling, 1906). Fortellingen om fire kamerater som lager seg en isbjørn av snø, og som blant annet ender på Nordpolen når isbjørnen blir levende. Løland regnes som Norges første barnebokforfatter.

Torvald Tu.

Torvald Tu: Fint fylgje (novelle/fortelling, 1926). Humoristiske og underfundige småstykker med motiv fra bygde- og bondemiljøet på Jæren. Skrevet på nynorsk med sterke innslag av jærdialekt.

Karsten Roedder: Knus ikke en elendig i porten.

Karsten Roedder: Knus ikke en elendig i porten (roman, 1937). Roedders eneste roman. Om barndom og oppvekst i et Stavanger fra en annen tid.

Engvald Bakkan: Krossen er din.

Engvald Bakkan: Krossen er din (roman, 1947). Første bok i trilogien om ekteparet Inger Tverrstøyl og Knut Mjåvasstøyl som tidlig på 1700-tallet ble dømt for utukt etter datidens lov og levde som fredløse i en mannsalder. Skrevet på bakgrunn av rettsdokumenter fra saken.

Karin Moe: Kjønnskrift.

Karin Moe: Kjønnskrift (lyrikk, 1980). Avantgardistisk, eksperimenterende og sjangeroverskridende. Moes debut henter impulser fra moderne psykoanalytisk teori og postmodernne feministisk litteraturkritikk.

Kjartan Fløgstad. Foto: Finn E. Våga

Kjartan Fløgstad: Fyr og flamme (roman, 1980). Magisk realisme om arbeiderklassen gjennom tre generasjoner. Er blitt kalt et av etterkrigslitteraturens hovedverker.

Åse-Marie Nesse. Foto: Trine Mikkelsen

Åse-Marie Nesse: Vinterhuset (lyrikk, 1981). Dikt om barndom på Jæren, og om det å bli gammel og vente på døden. Samlingen er dedisert «Til far og mor», og beskriver dikterens forhold til foreldrene da de nærmet seg slutten av livet.

Alfred Hauge. Foto: Knut S. Vindfallet

Alfred Hauge: Serafen (roman, 1984). Siste del av den stilistisk nyskapende «Århundre»-trilogien og Hauges siste skjønnlitterære bok.

Odd Kvaal Pedersen. Foto: Roy Storvik

Odd Kvaal Pedersen: Narren og hans mester (roman, 1987). Jeg-roman om Lars Hertervig, ført i pennen av en fiktiv kontorist hos fattigforstanderen i Stavanger.

Kolbein Falkeid. Foto: Finn Våga

Kolbein Falkeid: En annen sol (lyrikk, 1989). En av de mest solgte diktsamlingene i norsk litteratur, om den ufattelige sorgen i å miste et barn.

Sylvelin Vatle.

Sylvelin Vatle: Alle kjenner vel presten? (roman, 1991). Sognepresten og abortmotstanderen Jakob Brakås er utro og gjør elskerinnen sin gravid. Om svik og fall og det å møte seg selv i døren.

Tor Obrestad. Foto: Lars Kristian Aalgaard

Tor Obrestad: Ohrid. Reisedagbøker. (lyrikk, 1999). Reiseskildring i diktform som skildrer inntrykk fra Balkan fra midten av sektstiallet og fram til årtusenskiftet.

Sigmund Jensen. Foto: Anders Minge

Sigmund Jensen: Hvite dverger. Svarte hull (roman, 2002). En umoralsk finansmann rømmer til India og får en utilsiktet renselses- og dannelsesreise. Boken henter inspirasjon fra både Dante og Odyssevs.

Bjørn Arild Ersland og Annlaug Auestad (ill.): Tigli.

Bjørn Arild Ersland og Annlaug Auestad (ill.): Tigli (billedbok, 2004). Om Tigli som har hår av sukkerspinn og godteri. Illustrert av Annlaug Auestad.

Øyvind Rimbereid. Foto: Marie von Krogh

Øyvind Rimbereid: Solaris korrigert (lyrikk, 2004). Dikt skrevet på stavangerdialekt, oldtidsnorsk, dansk, engelsk og lavlandsskotsk. Allerede tatt inn i den norske litterære kanon.

Edmund Austigard. Foto: Fredrik Refvem

Edmund Austigard: Krinsereglane (roman, 2005). Original og surrealistisk debutroman om livet i Ryfylke på 1920-talet. Omhandler bygden som et lukket univers med strid og konflikter rundt uskrevne regler.

Rune Salvesen. Foto: Anders Minge

Rune Salvesen: Pur morgen (roman, 2005). Mye kan skje i løpet av en sommermorgen. En anonym by er kulissen for tilfeldige møter, skjebner som krysses og et tragisk dødsfall. Salvesens debutroman.

Johan Harstad. Foto: Pål Christensen

Johan Harstad: Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? (roman, 2005). Fortellingen om en ung mann i livskrise som identifiserer seg med Buzz Aldrin, den evige toeren. I Harstads debutroman er månelandskapet erstattet av Færøyenes karrige natur, og fortellingen ender i Stavanger i framtiden og året 2019.

Tore Renberg. Foto: Anders Minge

Tore Renberg: Kompani Orheim (roman, 2005). Andre bok om Jarle Klepp og Renbergs aller såreste oppvekstskildring.

Lene Ask. Foto: Jonas Haarr Friestad

Lene Ask: Hitler, Jesus og farfar (tegneserie, 2006). Tegnet roman om oppvekst, familie, identitet og det å finne sin egen vei i livet.

Torild Wardenær. Foto: Harald Grøttem

Torild Wardenær: psi (lyrikk, 2007). Brageprisnominerte prosadikt om vitenskap og lidenskap fra en allsidig forfatter.

Kristin Auestad Danielsen. Foto: Pål Christensen

Kristin A. Danielsen: Nynorsken (lyrikk, 2007). Morsomme og alvorlige propagandadikt til nynorskens forsvar.

Einar O. Risa. Foto: Pål Christensen

Einar O. Risa: M Kanne og Søn 1889–1922 (roman, 2008). Første del i en kvartett der familien Kanne deler hovedrollen med byen Stavanger.

Inger Bråtveit. Foto: Pernille Marie Walvik

Inger Bråtveit: Siss og Unn (roman, 2008). Poetisk og vakkert om vennskap, sorg, lengsler og ensomhet. Roman som går i dialog med Tarjei Vesaas sin «Is-slottet».

Ingrid Z. Aanestad. Foto: Cato Lein.

Ingrid Z. Aanestad: Eg kjem med toget (roman, 2008). Aanestads andre roman. Minimalistisk fortelling om hemmelige følelser og lengsler.

Johan Harstad: Darlah - 172 timer på månen.

Johan Harstad: Darlah – 172 timer på månen (roman, 2008). Fortellingen om tre ungdommer som vinner en ukes opphold på månen. Kåret til tidenes beste norske ungdomsbok i 2014.

Terje Torkildsen. Foto: Pål Christensen

Terje Torkildsen: Marki Marco (roman, 2008). Thriller for ungdom. Terje Torkildsens debut som forfatter er skrevet i samarbeid med 10. trinn ved Svithun ungdomsskole i 2005/2006.

Nils Henrik Smith Foto: Kateryna Babkina

Nils Henrik Smith: Austerrike (roman, 2009). Politisk roman med virkemidler fra krimsjangeren. Smith ble i 2015 kåret til en av Norges ti beste forfatterne under 35 år i Morgenbladet.

Peter F. Strassegger. Foto: Pål Christensen

Peter F. Strassegger: Stasia (roman, 2012). Prisbelønt debutroman om rotløshet og utenforskap fortalt fra et barns perspektiv.

Agnes Ravatn. Foto: Grethe Nygaard

Agnes Ravatn: Fugletribunalet (roman, 2013). En ung kvinnelig TV-kjendis bryter opp fra alt etter en sex-skandale og går i eksil for å jobbe som hushjelp og gartner for en vakker og mystisk mann. Om skyld, skam og ønsket om å begynne på nytt.

Mona Høvring. Foto: Agnete Brun

Mona Høvring: Camillas lange netter (roman, 2013). I denne boken går Høvring i dialog med vår første kvinnelige forfatter. De små fortellingene er basert på Camilla Collets erindringsverk «I de lange nætter» fra 1862.

Per Dybvig. Foto: Jon Ingemundsen

Per Dybvig: Jegeren (billedbok, 2015). Kunstbok i Dybviks karakteristiske strek. En absurd fabel fra skogen der både mennesker og dyr er jegere.

Bobbie Peers. Foto: Jon Ingemundsen

Bobbie Peers: Luridiumstyven (roman, 2015). Spennende action for barn. Første bok i serien om kodeknekkeren William Wenton, Norges svar på James Bond.

Arild Rein. Foto: Kristian Jacobsen

Arild Rein: Felttestamente (roman, 2016). I denne romanen om en sykehjemsbestyrer som myrder beboerne sine er handlingen noe utypisk for dette forfatterskapet ikke lagt til Stavanger. Hovedpersonen utfører drapene som en barmehjertighetshandling, og mister gradvis kontrollen over seg selv, språket og handlingene sine.

Bjørn Ingvaldsen. Foto: Jonas Haarr Friestad

Bjørn Ingvaldsen: Far din (roman, 2016). Den brutale fortellingen om en gutt som får livet sitt snudd på hodet når faren blir arrestert fordi han er en tyv.

Foto: Pål Christensen

Helge Torvund: Alt brenner (lyrikk, 2016). Siste boken i en poetisk trilogi fra jærpoeten. En hyllest til kunsten, litteraturen og naturen, og til skjønnheten i dette.

Foto: Rune Vandvik

Henrik Nor-Hansen: Termin: Framstilling av vold i Norge (roman, 2016). Eksperimentell kortroman der handlingen er lagt til Hommersåk. Gjennom hovedpersonens tragedie skildres fremmedgjøring og avstand i velstandsnorge.

Nancy Herz. Foto: Kristian Jacobsen

Nancy Herz m.fl.: Skamløs (memoar/essay, 2017). Tre unge norske kvinners fortelling om å vokse opp mellom to kulturer og om negativ sosial kontroll.

Janne Stigen Drangsholt. Foto: Tommy Ellingsen

Janne Stigen Drangsholt: Winterkrigen (roman, 2018). Tredje bok om akademikeren Ingrid Winter som drømmer om en professortittel men som er fanget i tidsklemma. Humoristisk om presset om å være perfekt, karrierejag og et kaotisk familieliv.

Steffen Kverneland. Foto: Siv Dolmen / siv dolmen

Steffen Kverneland: En frivillig død (tegneserie, 2018). Personlig og gripende tegnet roman om en far som velger bort livet. Forfatterens forsøk på å samle trådene fra oppveksten og slik forstå farens valg

Publisert:

Tidenes rogalandsbok

  1. Endelig – i dag får vi vite hvilken bok som er Tidenes rogalandsbok

  2. Siste frist: Stem på Tidenes rogalandsbok

  3. Tidenes rogalandsbok: Winters vittige alvor

  4. Tidenes rogalandsbok: Renbergs glade tragedie

  5. Romanen som stakk seg ut frå alt mylderet

  6. Tidenes rogalandsbok: Rapport frå år 2480

  1. Tidenes rogalandsbok
  2. Litteratur
  3. Bøker
  4. Rogaland
  5. Webview