Sverige er langt borte

Det er ikke innvandrerbydelen Rosengård som gjør Sverige annerledes enn Norge. Det er regjeringsbygningen Rosenbad.

Publisert: Publisert:

Denne reiseskildringen fra Sverige, en nasjon som ifølge enkelte lever på randen av sammenbrudd, starter i Malmø. Bildet er tatt etter et drap på en norsk kvinne i byen. Foto: Johan Nilsson/TT

  • Sven Egil Omdal
    Journalist

Grade: 5 of 6 stars

Bjarne Riiser Gundersen: Svenske tilstander. En reise til et fremmed land. Wigmostad & Bjørke.

Det er en seiglivet myte at de to broderfolkene på den skandinaviske halvøy er så like. Sverige er et helt annet sted, og det klarer Morgenbladets kulturjournalist Bjarne Riiser Gundersen å få tydelig fram når han går på jakt etter de hyppig omtalte «svenske tilstander».

Denne reiseskildringen fra vår nærmeste nabo, en nasjon som ifølge enkelte lever på randen av sammenbrudd, begynner ganske forskriftsmessig. Riiser Gundersen drar til Malmø, byen som den svenske journalisten og forfatteren Lars Åberg har kalt Framtidsstaden, og han mener det ikke positivt. Malmø og Sverige er blitt ustabile og utrygge samfunn fordi det har kommet for mange mennesker utenfra for lenge, sier Åberg.

Les også

Hvorfor er de politikerne som er aller reddest for «svenske tilstander» så lite redde for økende forskjeller?

Det åpne landet

Lenge ser det ut til at boken er en slags «venstresidejournalist oppdager motstrebende at høyresiden har rett»-øvelse. Siden 1980 har Sverige gitt 2,3 millioner mennesker oppholdstillatelse, av en befolkning på 10 millioner. Det er store problemer i en del svenske byer og bydeler og det er for få lærere, politifolk og sykepleiere til å sikre levestandarden for mange av de nyankomne.

Riiser Gundersen intervjuer mange av de mest framtredende kritikerne av den liberale innvandringspolitikken, han skriver om moskeene som Qatar og Saudi-Arabia har finansiert og om majoritetsbefolkningens fravær i mange av de mest urolige boligområdene.

Annerledeslandet

Men så utvider han perspektivet og viser hvordan Sverige adskiller seg fra Norge på andre vesentlige områder. Distriktspolitikken fra 1950-tallet og utover har gitt en helt annen demografisk struktur. På 1960-tallet flyttet hver fjerde svenske til byen. Gapet mellom by og land gjør Sverige til et annerledesland.

Samtidig gjennomførte svenskene en boligpolitikk som førte til en radikal segregering. Det såkalte millionprogrammet, som ga en million nye leiligheter i løpet av de ti årene mellom 1965 og 1975 skapte betongforstedene som hyppigst blir omtalt i diskusjonen av de svenske tilstandene og som blir brukt som kulisse av populistiske politikere på stemmefiske.

Det privatiserte landet

Disse to reformene, som endret Sverige radikalt, ble gjennomført av sosialdemokratene. Under de borgerliges ledelse fikk Sverige en skolepolitikk som har ført til at hver fjerde gymnasiast går på privat skole, Riiser Gundersen spør om Sverige har det mest avregulerte skolemarkedet i verden.

Har Sverige det mest avregulerte skolemarkedet i verden?

Helsemarkedet er ikke stort annerledes. 70 prosent av legevaktene i Stockholm er private, 650.000 svensker har privat helseforsikring. Samtidig har ingen andre OECD-land hatt en raskere økning i de økonomiske forskjellene. Sverige har Vest-Europas høyeste konsentrasjon av formue på få hender.

Det er i denne utvidelsen av diskusjonen boken har sin store styrke. De mange forsøkene på å forklare Sverigedemokratenes framvekst som et enkelt og naturlig svar på innvandringspolitikken, står seg ikke i møte med et mer komplekst bilde av en nasjon som hyller begrepet «lagom», samtidig som politikken på sentrale områder er ekstrem i europeisk og spesielt skandinavisk sammenheng. Sverige er ikke på randen av kollaps, det er bare i ferd med å bli et samfunn som likner mer på Storbritannia enn på Norge.

Publisert:
  1. Bokanmeldelse
  2. Migrantkrisen i Europa
  3. Anmeldelse
  4. Sverige
  5. Innvandring